Endringar i befolkningssamansetning (demografi) skjer i mange land i dag. Det blir fødd stadig færre born pr. kvinne i vår del av verda, noko som fører oss mot ei stadig eldre befolkning. Med dette følgjer også endring av forholdet mellom dei som i utgangspunktet kan være yrkesaktive og dei som er over denne alderen (pensjonistar).

Ein måte å framstille dette på er å lage ein «berekraftsbrøk», der ein ser på utviklinga av tal personar i aldersgruppa 18-66 år i høve til tal over 67 år.

Samhandlingsbarometeret har no teke inn ein slik variabel.

Som figur 1 under viser, skjer det raske endringar i forholdet mellom dei i yrkesaktiv alder og pensjonistar framover. Sogn og Fjordane har allereie no klårt lågare berekraftsbrøk enn gjennomsnittet for både landet og dei to andre Vestlandsfylka. Fylket vårt har i underkant av 4 personar i yrkesaktiv alder pr. pensjonist i dag, noko som etter berekningane vil falle til 2,35 personar i yrkesaktiv alder i 2040. Dette er dramatiske endringar på kort tid, og illustrerer at mangelen på arbeidskraft truleg vil melde seg med stor styrke i dei kommande tiåra. I dette ligg også at mange i gruppa 18-66 år er i utdanning eller utanfor arbeidslivet, og gruppa born og unge skal også ivaretakast, slik at berekraftbrøken i realiteten er enno meir utfordrande enn dette bildet viser.

Fig. 1

Figur 2 under viser også at det blir forventa store skilnader mellom kommunane i Sogn og Fjordane når det gjeld berekraftbrøken. Diagrammet viser forventa kommunevis berekraftbrøk i 2040.

Fig. 2

Som det går fram av figuren er det berre ein kommune (Sogndal) som er forventa å ha ein høgare berekraftsbrøk enn gjennomsnittet i Noreg. Verst ute er dei to utkantkommunane Solund og Hyllestad med berre 1,3 -1,4 i yrkesaktiv alder pr. pensjonist.

Auka automatisering og robotisering av arbeidsoppgåver, saman med satsing på velferdsteknologi innan eldreomsorga, er moment som evt. kan avhjelpe desse utfordringane, saman med evt. auka arbeidsinnvandring. Tiltak for å hindre fråfall i skule og arbeidsliv vil også vere viktig her.

Dette har forskarar bl.a. frå Helse Førde (og NORSE prosjektet) undersøkt i ein ny vitskapleg publikasjon.
Psykiske helseproblem debuterer ofte i barne -og ungdomsåra, og utan god behandling synes desse å ved vare inn i vaksenlivet. Dessverre synes ungdom å vere ei spesielt utfordrande pasientgruppe i psykoterapi, ettersom mange droppar ut, og nokre vert verre av behandling. Samtidig viser forsking at ungdom som møter den rette behandlar vert betre.
Basert på semistrukturert djupneintervju frå 22 ungdomar, har forskarane i denne artikkelen bidrege med ny innsikt til kva ungdom treng frå behandlarane sine for å få utbytte av psykoterapi. Resultata viste at ungdommane ofte er redde og nervøse før sitt første møte med behandlar og at det difor er viktig at ungdomen vert sett der dei er. Vidare er det viktig at behandlar klarar å skape tillit gjennom å vere ein genuint empatisk, varm, trygg og profesjonell vaksen som er til stades og tørr å gje ungdomen plass og medverknad i den terapeutiske relasjonen. Dei må også vere villig til å viske ut den tradisjonelle maktubalansen mellom behandlar og pasient.
Les abstract til artikkelen her:  https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/capr.12166

Dersom du ønskjer å lese heile artikkelen og ikkje har tilgang kontakt Kristina Lavik

kristina.osland.lavik@helse-forde.no

Mediaoppslag om den psykiske helsa hjå ungdom gjev oss ofte inntrykk av at slike plager er sterkt aukande, og med tilhøyrande auke t.d. i medikamentell behandling.

Særleg ofte høyrer vi at depressive plager aukar, særleg blant jentene.

I Sogn og Fjordane har vi gjennomført skulekartleggingar i vidaregåande skular heilt tilbake til 1997 (Helse, miljø og livsstil).

Eit av spørsmåla i desse er følgjande: «Kor ofte har du hatt følgjande plager: Følt deg nedfor og trist» Dersom vi tek ut gruppa som svarar at dei føler dette minst kvar veke eller dagleg, får vi fram følgjande utvikling mellom gutar og jenter gjennom åra fra 1997-2012, sjå figuren under.

Figuren syner dei markerte skilnadane mellom gutar og jenter som har vore tilstades heile tida. Men ser vi på dei stipla trendlinjene over tid så har vi ein svak nedgang hjå gutar, og ein tilsvarande svak oppgang for jentene. Skilnaden mellom kjønna ser altså ut til å auke over tid.

Fra UngData 2017 finn vi for Sogn og Fjordane denne svarfordelinga på spørsmålet: «Har du i løpet av siste uka vært plaget av noe av dette: Følt deg ulykkelig, trist eller deprimert?» UngData har ikkje lik spørsmålsformulering som HEMIL-us. (Helse, miljø og livsstil) over, slik at samanligning mellom desse kartleggingane blir usikker.

For gruppa som oppgjev mest plager er der markerte skilnader mellom, kjønna (gutar 5% mot jenter 12%). Dette mønsteret samsvarar med funna frå andre undersøkingar. Men som vi ser er det berre 29% av jentene i Sogn og Fjordane som svarer at dei aldri har slike plager. Dette betyr at nedstemtheit av ulik grad også må reknast som eit majoritetsfunn hos jenter, og dermed altså ein del av ungdomstida for fleirtalet.

Nasjonale resultat fra UngData 2017

Resultata frå Sogn og Fjordane er som vi ser noko meir positive, men mønsteret samsvarar ellers med landsresultatet.

Av Hans Johan Breidablik

Samhandlingskonferansen for Sogn og Fjordane 2018 var godt besøkt og eit av hovudtema denne gongen var habilitering/rehabilitering. I helsevesenet har det tradisjonelt vore mest fokus på undersøking og behandling, medan den viktige rehabiliteringsdelen gjerne har vore mindre vektlagt.

Helsedirektoratet utarbeidde Opptrappingsplan for rehabilitering etter oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet.  I denne ligg det også forslag til ny offisiell (og ganske omfattande) definisjon for området:

«Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende, tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene. Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

Rehabilitering blir drive både innan spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Sentrale element i dette arbeidet er også koordinerande einingar og individuelle planar.

Samhandlingsbarometeret har nyleg fått inn oppdaterte KOSTRA-tal for 2017. Desse er basert på årleg innrapportering frå kommunane sjølve.

Eit av spørsmåla i Kostra går på kor stor andel (prosent) av institusjonsplassar som er avsett til rehabilitering i kommunen. Indikatoren kan seie noko om kommunane sin kapasitet til å ta seg av personar som treng rehabilitering i institusjon, og om det har skjedd endringar i dette etter innføring av samhandlingsreforma.

Fig. 1 Utvikling i andel plassar avsett til habilitering/rehabilitering nasjonalt, i Sogn og Fjordane og to eksempelkommunar i fylket (Kjelde: Samhandlingsbarometeret/SSB).

Figuren over viser at det har vore ein viss auke i perioden 2009-2017 i andelen rehabiliteringsplassar både nasjonalt og i Sogn og Fjordane. Fylket ligg no samla sett eit par prosent over landet ellers (9,5% mot 7,6%).

Vi ser at Gloppen ligg høgt, særleg i ein periode, for deretter å gå noko ned (18,2% i 2017), medan t.d. Førde kommune ligg på 5,4% i 2017.

Fig 2. Kommunevis fordeling av andel plassar avsett til habilitering/rehabilitering i Sogn og Fjordane i 2017.

Figur 2 viser at det er markerte skilnader mellom kommunane i høve til kor store andelar av plassar dei har avsett til habilitering/rehabilitering. Truleg reflekterer dette både ulik organisering, og kanskje ulik praksis for å rapportere til SSB. Det samla omfanget av rehabilitering i kommunane vert truleg ikkje fanga opp av ein enkeltindikator.

Vi har pr. i dag ikkje indikatorar for resultatet/utfallet av rehabilitering i kommunane.

Nyheita er oppdatert med korrigerte tal og inkluderer Høyanger vidaregåande skule, som hadde falle ut

Ungdata er lokale ungdomsundersøkingar, som vert tilbydd gratis til alle landets kommunar og fylkeskommunar. Siden 2010 har 439 200 ungdommer frå 405 kommuner delteke i ungdataundersøkingane. Ungdata gjev dermed eit godt innblikk i korleis det er å være ung i Noreg i dag. Undersøkingane blir gjort i skulane og består av grunnmodul og evt. tilleggsmodular. Den obligatoriske delen av spørreskjemaet inneheld spørsmål om ei rekke tema som gjelder ungdom sine liv og livssituasjonar. Det er spørsmål om forholdet til foreldre og venner, om skulearbeid og trivsel, fritidsaktivitetar og mediebruk, utdanning og framtidsplanar, helse og levevaner, rusmiddelbruk og atferdsproblem. Det blir gitt ut rapportar på både nasjonalt- og fylkesnivå på utvalde resultat.
Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har ansvaret for gjennomføringa av Ungdataundersøkingane i samarbeid med dei sju regionale kompetansesentra innen rusfeltet (KoRus Vest Bergen for Sogn og Fjordane).
Samhandlingsbarometeret har tidlegare publisert resultat frå lokale spørjingar i Sogn og Fjordane på kommunenivå. Dette er data som er av verdi for både folkehelsearbeidet lokalt og planlegging/prioritering av dette.
Samhandlingsbarometeret har gjennom eit samarbeid med Ungdata fått tilgang på data frå Sogn og Fjordane knytt til einskildkommunar (ungdomsskule) og for skulekommunane (vidaregåande skular).
Det er gjennomgåande høg deltaking på undersøkingane. For Sogn og Fjordane omfattar det svar frå i overkant av 2700 ungdomsskuleelevar, og nærare 3000 elevar i vidaregåande skular. Dette omfattar såleis ein stor del av den samla ungdomsmassen i fylket.
Utvalde ungdata-resultat vil i tida framover bli publisert i Samhandlingsbarometeret, vonaleg innan hausten 2018.

Ungdom som ser for seg ei framtid i heimkommunen
Sogn og Fjordane har eit mønster der folketalet stagnerar over tid trass i rimeleg høge fødselstal. Dette har nok samanheng med at mykje av ungdommen flyttar ut for å studere, og i avgrensa grad kjem tilbake i vaksen alder. I undersøkinga har ein følgjande spørsmål: «Kan du tenke deg å bo i kommunen din når du blir voksen?». Her er det tre svaralternativ, «Ja, Nei, Vet ikke».
I Barometeret har vi valgt ut svaralternativet Ja på dette spørsmålet, og sett på korleis svara fordeler seg mellom kommunane i fylket vårt. Vi sett på jenter og gutar kvar for seg.

Fig 1 Andelar av jenter (blått) og gutar (raudt) som har svart på det aktuelle spørsmålet, og som svarar at dei kan tenke seg å bu i heimkommunen når dei blir vaksne (Ungdomsskuleelevar).

Vi ser det velkjende mønsteret der fleire gutar enn jenter kan tenke seg å bu i heimkommunen, sjølv om det også er kommunar som er meir jevnbyrdige. Det er stor spreiing mellom kommunane der Lærdal, Årdal, Selje og Aurland ligg lågt for jenter sin del. I andre enden finn vi Gloppen, Naustdal, Luster og Stryn der nærare halvparten av jentene og rundt 60% av gutane er positive til å busette seg i heimkommunen.

Fig 2 Andelar av jenter (blått) og gutar (raudt) i vidaregåande skular som har svart på det aktuelle spørsmålet, og som svarar at dei kan tenke seg å bu i heimkommunen når dei blir vaksne. Obs.: her er det fordelt etter kommunar der dei vidaregåande skulane ligg, og altså ikkje etter eleven sin oppvekstkommune.

Skilnadane mellom skulestadane når det gjeld dei eldre elevane er ikkje så markerte. Flora ligg lågast for gutar sin del (kommunen deltok ikkje på ungdomsskuletrinnet). At Førde ligg så lågt for jenter er verdt å merke seg, men her er det også elevar frå mange andre kommunar. Sogndal ligg på topp saman med Stryn.