DEPRESSIVE SYMPTOM BLANT UNGDOM – DEPRESJON ELLER DEL AV LIVET?

Mediaoppslag om den psykiske helsa hjå ungdom gjev oss ofte inntrykk av at slike plager er sterkt aukande, og med tilhøyrande auke t.d. i medikamentell behandling.

Særleg ofte høyrer vi at depressive plager aukar, særleg blant jentene.

I Sogn og Fjordane har vi gjennomført skulekartleggingar i vidaregåande skular heilt tilbake til 1997 (Helse, miljø og livsstil).

Eit av spørsmåla i desse er følgjande: «Kor ofte har du hatt følgjande plager: Følt deg nedfor og trist» Dersom vi tek ut gruppa som svarar at dei føler dette minst kvar veke eller dagleg, får vi fram følgjande utvikling mellom gutar og jenter gjennom åra fra 1997-2012, sjå figuren under.

Figuren syner dei markerte skilnadane mellom gutar og jenter som har vore tilstades heile tida. Men ser vi på dei stipla trendlinjene over tid så har vi ein svak nedgang hjå gutar, og ein tilsvarande svak oppgang for jentene. Skilnaden mellom kjønna ser altså ut til å auke over tid.

Fra UngData 2017 finn vi for Sogn og Fjordane denne svarfordelinga på spørsmålet: «Har du i løpet av siste uka vært plaget av noe av dette: Følt deg ulykkelig, trist eller deprimertUngData har ikkje lik spørsmålsformulering som HEMIL-us. (Helse, miljø og livsstil) over, slik at samanligning mellom desse kartleggingane blir usikker.

For gruppa som oppgjev mest plager er der markerte skilnader mellom, kjønna (gutar 5% mot jenter 12%). Dette mønsteret samsvarar med funna frå andre undersøkingar. Men som vi ser er det berre 29% av jentene i Sogn og Fjordane som svarer at dei aldri har slike plager. Dette betyr at nedstemtheit av ulik grad også må reknast som eit majoritetsfunn hos jenter, og dermed altså ein del av ungdomstida for fleirtalet.

Nasjonale resultat fra UngData 2017

Resultata frå Sogn og Fjordane er som vi ser noko meir positive, men mønsteret samsvarar ellers med landsresultatet.

Av Hans Johan Breidablik