Skrøpelege eldre (sårbare/fragile) og komplekse multisjuke i Helse Førde sine opptakskommunar – reelle skilnader eller ulik kodepraksis/aldersprofil? Er det samanheng med omfanget av komplekse multisjuke?

To av dei 4 prioriterte pasientgruppene for Helsefellesskapa er a) skrøpelege eldre og b) personar med fleire kroniske sjukdommar. Begge gruppene vil vere mellom dei som mottek mykje tenester frå kommunar og spesialisthelsetenesta.

Den første gruppa er basert på funksjonsvurdering ved hjelp av IPLOS-skjema som er obligatorisk å utføre for kommunane 2 gonger i året for dei som får kommunale helse-omsorgstenester (sjukeheim og åpen omsorg). Ulike personar i kommunane har fått opplæring og utfører denne kartlegginga. I Samhandlingsbarometeret er personar 75 år og over med noko grad av skrøpelegheit og med mykje skrøpelegheit (pr. 1000 i aldersgruppa) lagde inn.

Nasjonalt finn vi 14,3% av mykje skrøpelege, og 18,2% som er noko skrøpelege, medan Helse Førde sine opptakskommunar litt noko høgre med 16,2% og 20,6%.

Figur 1 Fordeling av dei mest skrøpelege (sortert) og dei noko skrøpelege. Vi ser at det er ein variasjon mellom 12% og 20% for dei første og 13% til 25% for den andre. Dette er relativt moderate skilnader, og spørsmålet er om dette då skuldast reelle skilnader i omfanget av skrøpelegheit i befolkninga eller det kan reflektere ein variasjon i kodepraksis mellom kommunane.

Dersom vi ser på gruppa som er noko skrøpelege i tillegg, så skulle vi kanskje tru at der det var færre i den mest skrøpelege gruppa så skulle vi då finne fleire i gruppa med mindre skrøpelege slik at summen vart meir lik, men her er det ikkje noko grad av korrelasjon.

Gruppa med fleire kroniske sjukdommar (multisjuke) er basert på kroniske sjukdomsdiagnosar frå ulike organsystem og alle desse har fått diagnosane stilte i spesialisthelsetenesta. Gruppa med 3 eller fleire kroniske sjukdommar i 3 eller fleire ulike organsystem, og som også har fått behandling for desse siste året er presenterte som kompleks multisjukdom i Samhandlingsbarometeret.

I andre samanhengar har ein funne rundt 25% overlapping mellom desse og skrøpelegheitsgruppa.

 

Figur 2. Kompleks multimorbiditet og skrøpelegheit i kommunane i Helse Førde sine opptakskommunar. Vi ser at dette omfattar 2,6% nasjonalt og berre litt meir 2,7% i Helse Førde sine opptakskommunar samla sett.

Andelane varierar mellom 2,2% og 4,0% (nabokommunane Aurland og Lærdal). Igjen er det spørsmål om det er skilnader i sjukelegheit i befolkninga, eller bruk av spesialisthelsetenesta som lagar skilnadane. Det er liten grad av korrelasjon mellom andelane av multisjuke og skrøpelege.

Vi har sett over at andelane med skrøpelege eldre ligg litt over (rundt 2%) landsgjennomsnittet.

Eit spørsmål i denne samanheng er om det kan ha med alderssamansetninga i Helse Førde-kommunane som generelt er noko høgare (gjennomsnittsalder).

 

Figur 3. Gjennomsnittsalder og skrøpelegheit i Helse Førde sine opptakskommunar.

Det er ikkje noko mønster mellom aukande gjennomsnittsalder i kommunane i Helse Førde sitt opptaksområde, og andelar av skrøpelege i dei. Tvert i mot så finn vi ein omvendt (negativ) korrelasjonsfaktor på 0,3.

 Konklusjonar:

-Det er berre moderate skilnader mellom andelane av skrøpelege eldre i kommunane i Helse Førde sitt opptaksområde, og det er noko høgare enn landsgjennomsnittet.

-For kompleks multisjukdom gjeld det same, og her er ein omtrent på landsgjennomsnittet.

-Det er ikkje slik at aukande gjennomsnittsalder i kommunane heng saman med aukande andelar av eldre skrøpelege, dette er noko overraskande.

-Det er vanskeleg å konkludere med om det er reelle skilnader i sjukelegheit mellom kommunane eller ulik kodepraksis.

-At skilnadane er moderate tyder på at kodepraksisen heller ikkje kan være mykje ulik i kommunane.

Prosentdel av befolkninga utan fast lege i Helse Førde sitt opptaksområde i 2023

Fastlegeordninga i Norge vart innført i 2001, og skulle sikre kontinuitet og stabilitet i forholdet mellom pasient og fastlege. Fastlegen skulle også vere den felles inngangsporten til spesialisthelsetenesta («portvaktarfunksjon»), gjennom at tilvisingar dit skjer gjennom fastlegen.

Fastlegeordninga har imidlertid kome under press dei seinare åra, og arbeidsmengdene har auka, kanskje særleg etter innføringa av Samhandlingsreforma. Mange stader har det vore mangel på søkarar til stillingane, og mange kommunar blir avhengig av innleige av korttidsvikarar som både er kostbart og gjev mindre stabilitet både for pasientar og andre kommunale samhandlingspartar.

Imidlertid har det siste året blitt ei klar betring når det gjeld rekruttering av fastlegar mange stader, slik at det kan skje raske endringar i prosentdelane som manglar fast lege i den einskilde kommunen.

Samhandlingsbarometeret har laga ei oversikt over sentrale variablar for kommunane når det gjeld Fastlegeordninga og utvikling av desse over tid.

Vi viser her ei oversikt over andelen i prosent av befolkninga som ikkje har ein fast tilsett fastlege å forhalde seg til, kontra resten som må bruke legevikarar over kortare eller lengre tid, og der data er for 2023.

Nasjonalt (Norge) er det i underkant av 4% som ikkje har fast lege, og i Helse Førde sitt opptaksområde samla (tidl. Sogn & Fjordane fylke) ligg det litt over dette med 4,2%.

Figuren under viser fordelinga mellom kommunane i Helse Førde sitt opptaksområde nå det gjeld prosentdelar av befolkninga som ikkje har fast lege. Vi ser at 6 kommunar har faste legar til heile befolkninga, men for dei tre kommunane Høyanger, Aurland og Hyllestad er det meir enn halvparten som ikkje har fast lege i 2023.

Tala er her frå 2023, og det er viktig å ha i mente at desse prosentdelane kan endre seg raskt dersom ein eller fleire av kommunane lukkast med å rekruttere nye fastlegar.

Datakjelde: Helsedirektoratet – NKI

Ny leiar for Samhandlingsbarometeret

Jagrati Jani-Bølstad er  tilsett som ny leiar for  Samhandlingsbarometeret. Ho erstattar Emma Bjørnsen som har vore leiar frå 2016.

Jagrati Jani-Bølstad har ein doktorgrad fra Universitetet i Oslo (UiO) (2009), innan epidemiologi (befolkningshelse) og barnehelse. Ho har også ein mastergrad i Internasjonal Helse. Ho har drive forsking  med  fokus på helsesystem og helse-informasjonssystem både i Norge og globalt. Mor-barn helse har vore sentralt i karriera både på UiO og i  Folkehelseinstituttet(FHI). Sidan 1998 har Jagrati drive  med folkehelseprogram innan tema som vaksinasjon, mor-barn-helse, samt overvaking av folkehelseprogram. Jagrati har difor kompetanse innan global helse  og frå helseregister  både i Norge og internasjonalt.  I si tidlege karriere var ho også i Roll Back Malaria Network i regi av Verdens Helseorganisasjon (WHO), Finish International Development Agency (FINNIDA) og German Agency for Technical Cooperation (GTZ).

Jagrati sine master- og doktorgradsoppgåver handlar begge om førebyggjande program for å styrke helseinformasjonsystemet. Som forskar arbeidde  Jagrati med mor-barn helseutfordringar i Mosambik, Malawi, Uganda, Sør-Sudan, Guatemala og India.

Ved Folkehelse instituttet arbeidde Jagrati med  ‘Harmoniced Reproductive Health Registry’ (HRHR) i DHIS 2 elektronikk plattform (District Health Information System) utviklet på UiO og er i bruk i 80 forskjellige land, som ga ho verdifull erfaring med  korleis eit register vert designa, implementert og testa. Dette er ei viktig forståing å ha med seg som leiar i Samhandlingsbarometeret.

Jagrati takka ja til stillinga som seniorrådgjevar og skal jobbe med team både frå Samhandlingsbarometeret og Helseatlas.

Ho flytta til Førde i desember 2023 frå Tromsø kommune, der ho har arbeidd som folkehelserådgjevar frå 2018.

Samfunnsmedisin i praksis på kommunenivå – Artikkel i Utposten desember 2023 basert på data frå Samhandlingsbarometeret

Utposten er eit norsk fagtidsskrift for allmennlegar og samfunnsmedisinarar. Den sentrale personen i tidsskriftet var Olav Rutle frå Fjærland.

Tilsette i Samhandlingsbarometeret har skrive og fått publisert ein artikkel knytt til  samfunnsmedisinske problemstillingar på lokalplan.

Vi har teke utgangspunktet i dødelegheit (tidleg død) i dei to nabokommunane Aurland og Vik på sørsida av Sognefjorden. Trass i at begge er småkommunar og naboar så ligg dei i kvar sin ende av skalaen for tidleg død og over lengre tid.

Basert på data frå Samhandlingsbarometeret og andre kjelder har vi sett på ulike faktorar i lokalsamfunna som kan tenkast å verke inn på dødelegheita, som også er ein av dei mest sentrale Folkehelseparameterane innan samfunnsmedisinen.

Det er særleg menn som står for ulikheitene, det er ulikheiter ved kva næringar befolkninga er sysselsette i og ein viss ulikheit i røykefrekvensen mellom kommunane, medan mange andre parameter ikkje er så ulike.

Les heile artikkelen her:

Samfunnsmedisin i praksis på kommunenivå _ Utposten

Samhandlingsnytt Desember

Her kan du lese Samhandlingsnytt for desember; Samhandlingsnytt desember 2023

RAPPORT TIL BRUK I HELSEFELLESSKAPET SOGN OG FJORDANE

Samhandlingsbarometeret har hausten 2023 utarbeidd ein rapport på bestilling frå Helse Førde ved utviklingsdirektør og samhandlingssjef.
Rapporten presenterer status og utviklingstrekk for sentrale statistikkvariablar i dei seinare åra for Sogn og Fjordane helsefellesskap. Data er basert på tilgjengeleg statistikk i Samhandlingsbarometeret på data frå NPR (Norsk Pasientregister), KPR (Kommunalt Pasient- og brukerregister), FHI (Folkehelseinstituttet), SSB (Statistisk Sentralbyrå), Nasjonale Kvalitetsindikatorar (Hdir.) og Vestland fylkeskommune si Folkehelseundersøking frå 2022.
Alle data i SB er i utgangspunktet relevante for samhandlinga mellom kommune- og spesialisthelsetenesta, og såleis også for arbeidet i helsefellesskapet. Rapporten omfattar utvalde indikatorar (variablar) som belyser samhandling generelt, og det som så langt er tilgjengeleg knytt til dei fire nasjonalt prioriterte pasientgruppene:
– Vaksne med alvorleg psykisk sjukdom,
– Vaksne med kroniske lidingar
– Eldre med skrøpelegheit
– Barn og unge med langvarige tenestebehov

Valet av variablar til rapporten er gjort i samarbeid med Faggruppa for barometeret, inkludert samhandlingssjef og fagdirektør i Helse Førde.
Det har vore semje om å inndele helsefellesskapsområdet i tre område for at tabellar og figurar skal bli meir oversiktelege. Samanslåing av kommunar, har gjort det utfordrande å plassere kommunane inn i dei tradisjonelle tre geografiske områda Nordfjord, Sogn og Sunnfjord. Særleg gjeld dette for Kinn kommune med ein del i Sunnfjord og i Nordfjord, og kommunane Høyanger og Hyllestad i Ytre Sogn som er lagt til Sunnfjord i rapporten.
Ein har vald følgjande inndeling:
– Nordfjord: Stad, Stryn, Gloppen, Bremanger, Kinn
– Sogn: Lærdal, Aurland, Årdal, Luster, Sogndal, Vik
– Sunnfjord: Høyanger, Hyllestad, Solund, Fjaler, Askvoll, Sunnfjord
Data vert presenterte både på dei tre regionnivåa og på kommunenivå.

Les rapporten her: Rapport 2023 – Status og utviklingstrekk for Sogn og Fjordane helsefellesskap

Gjennomsnittsalderen til befolkninga i kommunane

Samhandlingsbarometeret har publisert ein ny demografivariabel som er gjennomsnittsalderen i befolkninga i kommunane. I Norge er denne 41,1 år (2023), og har auka med 1,8 år i løpet av siste tiåret nasjonalt. Det er imidlertid betydelege skilader mellom kommunane her, slik at for nokre kommunar har den passert 50 år (“forgubbing”). Aukande levealder, færre fødslar og fråflytting vil alle verke inn på gjennomsnittsalderen.

Vi har laga ein figur som ser på utviklinga i dei mindre kystkommunane i tidlegare Sogn og Fjordane, samanlikna med dei større sentrumskommunane Kinn, Sunnfjord og Sogndal.

(Obs: basislinja er 35 år.)

Figuren viser at særleg Sunnfjord hadde ei ung befolkning i 2010 med ein gjennomsnittsalder på 37,2 år. I 2023 ligg dei tre større kommunane rundt landsgjennomsnittet på i overkant av 40 år. For dei mindre kystkommunane er gjennomsnittsalderen kome opp i 45 til 48,2 år. Hyllestad har den høgste gjennomsnittsalderen, og har også hatt ein vekst på 5,4 år gjennom perioden frå 2010.

Medan dei nye samanslegne større kommunane har ein gjennomsnittsalder omlag på/under nasjonalt nivå, så har kystkommunane ein gjennomsnittsalder som kan nærme seg 50 år, og det har også vore ei betydeleg endring sidan 2019 i desse kommunane.

Samarbeid om eit felles campus for utdanning, forsking og innovasjon på Vie

Høgskulen på Vestlandet, Universitetet i Bergen, Sunnfjord kommune og Helse Førde har starta prosjekt Campus Vie. Les meir om dette her;

Samhandlingsnytt september 2023

Her kan du lese samhandlingsnytt for september;

Samhandlingsnytt september 2023

PRESENTASJON AV SAMHANDLINGSBAROMETERET PÅ INTERNASJONAL KONFERANSE

Konferansen har navnet sitt etter John E. Wennberg, ein pioner og leiande forskar på uforklart variasjon i helsesektoren i USA. Han har arbeidd ved det kjende Dartmouth-universitetet i New Hampshire, og har også norske anar.

Konferansen i 2023 var i Italia (Pisa) som den 10. i rekka. Her møtes forskarar, politikarar og helseinnovatørar med interesse for uforklart variasjon i helsetenesteforbruk og korleis en kan redusere desse.

Sentrale tema dette året var:

  • Variation knytt til COVID-19
  • Helseatlas og framtidige roller for desse
  • Nye data og kobling av desse for evaluering av tenestene
  • Økonomiske analyser av uforklart variasjon

Både Samhandlingsbarometeret og Helseatlas som begge er lokaliserte i Helse Førde presenterte seg gjennom kvar sin poster: