Fjerning av mandlar (tonsillektomi) i Sogn og Fjordane – klar nedgang over tid

Fjerning av halsmandlar har vore eit mykje utført kirurgisk inngrep over lang tid. Den største delen av pasientane er barn og unge, og inngrepet skjer i narkose (fullbedøving).

Tidlegare var indikasjonen mest gjentakande halsbetennelsar, men etter kvart er også luftvegsproblem med snorking og evt. pustestopp kome inn som ein hyppigare indikasjon. Det vert arbeidd med å få i stand eit norsk kvalitetsregister på området.

Inngrepet er eit av dei første der ein såg uforklarlege lokale variasjonar i omfang. Pasientar og pårørande har vist seg i stor grad å være nøgde med inngrepet, medan ein i kunnskapsoppdateringar har vore meir blanda når det gjeld vurderingar av kva nytte inngrepa har. Ein varierande andel av inngrepa skjer i private institusjonar (sjå figur 2 under).

I eit stort forskingsarbeid med opptil 30 års oppfølgjing frå Danmark er det funn som kan tyde på at ein kan ha uheldige verknader av inngrepa på lang sikt. Lenke til denne: https://jamanetwork.com/journals/jamaotolaryngology/fullarticle/2683621

I Utposten, som er eit medisinsk tidsskrift for norsk allmennmedisin, er det nyleg  publisert ein artikkel med utgangspunkt i eit arbeid som er gjort i Sogn og Fjordane, med tittelen «Praksisvariasjon for tonsillektomi.» (Dunseth, Halvorsen, Breidablik, Meland. Utposten nr. 4 – 2018).

I samandraget frå artikkelen står det følgjande:

«BAKGRUNN: Tonsillektomi er et inngrep med stor geografisk variasjon. Vi undersøker variasjonen; i hvilken grad det skjer endringer over tid; og i hvilken grad fastlegers holdninger og henvisningspraksis og omfanget av private tilbydere er assosiert med inngrepsfrekvensen. MATERIALE OG METODE: Data er hentet fra Norsk pasientregister (NPR) og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Spørreskjema ble sendt elektronisk til 627 fastleger (svarprosent 31) og til 58 ØNH-avdelinger og avtalespesialister (svarprosent 43). RESULTATER: Inngrepshyppigheten var 267 prosent høyere i regionen med høyest inngrepsfrekvens sammenliknet med regionen med lavest. Fastlegenes opplevelse av å få tilbakemelding fra ØNH-spesialistene om avventende observasjon samvarierte med inngrepsfrekvensen Vi fant en tendens til negativ samvariasjon mellom totalt antall tonsillektomier og den private andelen av utførte inngrep. På nasjonalt nivå endret inngrepsfrekvensen seg ikke. Et stort flertall av ØNH-spesialistene anga at nasjonale indikasjonskriterier ville vært viktig (83 prosent). FORTOLKNING: Praksisvariasjonen er stor og fastlegenes opplevelse av ØNH-spesialistenes anbefaling om avventende observasjon var assosiert med inngrepsfrekvensen. Dette kan berettige nasjonale retningslinjer og fokus på lik praksis når det gjelder råd om avventende behandling kontra tonsillektomi.»

Vi ser av figuren over at omfanget i Helse Førde-området i perioden 2011-2014 ligg noko over resten av Helse Vest-området når det gjeld omfanget av slike inngrep, og at svært få av desse blir utførte i private institusjonar.

I Samhandlingsbarometeret har ein heilt frå starten i 2011 sett på omfanget av operasjonar i alderen opp til 18 år i Sogn og Fjordane. Dei aller fleste blir her opererte ved Øyre-Nase-Halsavdelinga ved Førde sentralsjukehus.

I figuren under ser vi utviklinga over tid for vårt fylke. Det er som den stipla trendlinja viser, ein klar nedgang i omfanget av desse inngrepa over tid.

Samhandlingsnytt Juni & juli 2018

I samhandlingsnytt 2018 juni-juli, kan du lese om etablerer avdeling av Statens Barnehus for Sogn og Fjordane, Medisinsk avstandsoppfølging i Eid kommune, innføring av pasientforløpet NORPAL i Sogn og Fjordane og kurs i helsepedagogikk. Les meir her:

Samhandlingsnytt juni og juli 2018

STOR VARIASJON I BRUK AV PSYKISK HELSEVERN I SOGN OG FJORDANE – ny vitskapleg artikkel i Tidsskrift for Norsk psykologforening, frå H.J. Breidablik, Helse Førde og E. Meland, Universitetet i Bergen

Lik tilgang på helsetenester, uavhengig av bakgrunn og bustad, er eit sentralt prinsipp i norsk helsevesen. Likevel syner både tidlegare forsking og etablering av ulike «Helseatlas» at geografiske skilnader er framståande. Kartleggingar av områdevariasjon viser variasjon i medisinsk praksis, og at helsetenester i stor grad er ulikt fordelt både internasjonalt og i Noreg. Mykje av merksemda omkring slik variasjon har teke utgangspunkt i somatiske delar av helsetenesta, og sjeldnare frå det psykiske helsevernet.

Studien hadde følgjande problemstillingar:

  1. Er det kommunevise variasjonar av pasient- og konsultasjonsrater knytt til sentrale diagnosegrupper innan det psykiske helsevernet for   vaksne (PHV) og barne- og ungdomspsykiatrien (BUP)?
  2. Er det variasjon mellom dei ulike distriktspsykiatriske sentra (DPS) i Sogn og Fjordane?
  3. I kva grad det var samanheng mellom tilvisingshyppigheit frå primærhelsetenesta og omfanget av behandling som vart gjeve av spesialisthelsetenesta for born og unge i fylket?
  4. Er reisetida til næraste DPS assosiert med pasientratene i PHV og BUP?

Korte konklusjonar:

  • Innbyggjarane sin bustadkommune spelar ei viktig rolle for i kva grad pasientar med same lidingar får tenester frå spesialisthelsetenesta eller ikkje.
  • Også omfanget av hjelpa frå spesialisthelsetenesta varierer frå kommune til kommune.
  • Stor variasjon utover naturlege lokale skilnader i sjukelegheit kan tyde på at både over- og underbehandling i spesialisthelsetenesta skjer parallelt.
  • Vi har vist at primærhelsetenesta sannsynlegvis er ein minst like sterk generator av uheldig praksisvariasjon som spesialisthelsetenesta.
  • Utfordringane kan neppe løysast utan auka merksemd på samhandling mellom primær- og spesialisthelsetenestene.

Fig. 1: Eksempel som viser skilnader mellom kommunane (koda med bokstav/tal) for tilstanden ADHD der søylene viser andel (rate) av barnebefolkninga med diagnosen, og kurva (med trendlinje) kor mykje konsultasjonar desse har fått i spesialisthelsetenesta over ein 4-årsperide.

For dei som vil lese heile artikkelen kan følgjande lenke brukast: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=509942&a=3

Informasjon om Folkehelsekoordinatorar i Kommunane og i Tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane

Oversikt og kontaktinformasjon over folkehelsekoordinatorar i kommunane og i Tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane er nå tilgjengelig på Samhandlingsida, under menyen Folkehelse.

På eit overordna nivå skal folkehelsekoordinatorar bidra til å sikre «helse i alt vi gjer» i kommunalt planleggings- og iverksettingsarbeid. Til stillinga ligg ansvar for at føringane i Lov om folkehelsearbeid vert følgde opp i kommunen, samt ansvar for det lovpålagde arbeidet med å ha oversikt over helsetilstand og faktorar som påverkar helse. Å hindre, eller utjamne, sosiale skilnader i helse er ei særleg viktig oppgåve i folkehelselova.

Folkehelsekoordinatorstillinga i kommunane har vore endra gjennom åra og innhaldet i stillinga og plassering i organisasjonen er til dels ulik i kommunane.  Nokre kommunar vel å ha kontaktpersonar for folkehelse, og ikkje ei folkehelsekoordinatorstilling. Dei grunngjev dette med  at folkehelselova og «helse i alt vi gjer» er eit tverrsektorielt ansvar  kommunen har, og som alle må fylgje opp i planlegging, forvaltning og tiltaksarbeid.

Nyleg oppdatert liste over folkehelsekoordinatorane i kommunane finn de her: https://samhandling-sfj.no/3393-2/

Dei leiande tannpleiarane har saman med administrasjonen i tannhelsetenesta også ansvar for å ivareta og sikre at folkehelsearbeidet i regionen vert fylgt opp etter vedteken folkehelseplan. I dette ligg ansvar for å planlegge og evaluere det årlege folkehelsearbeidet, sikre at alle tannklinikkane føl opp sitt ansvar i samarbeidsavtalane som er inngått med samarbeidspartar, informere/vidareformidle fagleg utvikling, samt gje rettleiing og avlastning til tannklinikkar som har behov for det.

Rådgjevande tannlege har ei koordinerande rolle, og har ansvar for administrative oppgåver innanfor folkehelsearbeidet. Vedkommande hovudkontaktperson i tannhelsetenesta er den som er representant i ulike folkehelsefora som HOF, tannhelsetenestens folkehelsenettverk, internt i fylkeskommunen og mot eksterne partar som helsedirektoratet, andre fylker, fylkesmannen osv.

Oppgåver knytt direkte til folkehelse, er om lag 20% for kvar av dei leiande tannpleiarane. Rådgjevande tannlege er tilsett i 40% stilling i tannhelseadministrasjonen.

Ei oversikt over folkehelsekoordinatorane i tannhelsetenesta finn de her: https://samhandling-sfj.no/folkehelsekoordinatorar-tannhelsetenesta/

Folkehelseprofilar for 2018 – skilnader mellom Førde, Sogndal og Flora

Folkehelseinstituttet (FHI) gjev årleg ut såkalla Folkehelseprofilar for fylka og kommunane. Desse består av 34 ulike nøkkeltal innanfor områda Befolkning, Levekår, Miljø, Skule, Levevanar og Helse/sjukdom (sjå figur under).
I desse profilane vert det gjort samanlikning med landsgjennomsnittet (raud vertikal strek), og det vert anført om fylket/kommunen skil seg signifikant (statistisk sikkert) frå landsgjennomsnittet enten betre (grøn markering) eller dårlegare (raud markering).

For Sogn og Fjordane som heilheit skil fylket seg ut med ei rekke gode resultat i høve landsgjennomsnittet (12 grøne markeringar), og berre drikkevassforsyning og eigenrapportert overvekt for 17-åringar (før sesjon) kjem negativt ut.
Når ein bevegar seg ned på kommunenivå med mindre einingar vil mange av faktorane ikkje skilje seg signifikant ut også grunna mindre talgrunnlag. Vi har difor plukka fram dei tre største bykommunane i Sogn og Fjordane (Sogndal, Førde og Flora), for å sjå i kva grad desse skil seg både innbyrdes og i høve landsgjennomsnittet.

Sogndal er den kommunen som har best prognose i Sogn og Fjordane når det gjeld folkevekst framover, og er klart prega av å vere ein aktiv utdanningsstad med stort innslag av yngre personar. Mange studentar har nok bustadadresse i andre kommunar, og ikkje er med i statistikkgrunnlaget for Sogndal, men likevel er med på å prege miljøet på skulestaden.
Kommunen kjem godt ut på mange indikatorar for både levekår og helse/sjukdom i Folkehelsebarometeret. Til saman 18 indikatorar kjem ut med signifikant (statistisk sikkert) betre resultat enn landsgjennomsnittet. Berre for drikkevassforsyning og skadar behandla i sjukehus kjem kommunen signifikant dårlegare ut.

Førde som fylkessenter er den største av kommunane i folketal, og har over tid hatt noko vekst. Som vertsstad for Sentralsjukehuset og mykje anna tenesteytande næringsliv er befolkninga også noko yngre enn gjennomsnittet i mindre kommunar, og det er mykje pendlarar inn frå kommunane omkring. Også her er elevar og studentar ein viktig del av totalmiljøet. Kommunen vil bli del av ein klart større kommune etter gjennomføring av kommunereforma (Sunnfjord kommune).
Kommunen kjem i likheit med Sogndal bra ut på mange folkehelseindikatorar, og er signifikant betre på 16 ulike indikatorar. Berre for to indikatorar kjem kommunen dårlegare ut; skadar med sjukehusbehandling (som for Sogndal) og det å være med i fritidsorganisasjon for unge (Ung-Data 2017).

Flora kommune ligg på kysten og var frå eldre tid den første med bystatus i Sogn og Fjordane. Byen har hatt jamn vekst i folketal, og er ikkje i same grad prega av tenesteytande næringar og utdanningsinstitusjonar som dei to andre byane. Flora skal etter planen gå saman med Vågsøy kommune, og vert då del av ein større kommune etter kommunereforma (Kinn kommune).
Flora skil seg frå både Sogndal og Førde på Folkehelsebarometeret ved berre å ha 4 indikatorar der ein kjem signifikant betre ut enn landsgjennomsnittet (grøne markeringar). På negativ side er det heile 10 indikatorar der kommunen kjem dårlegare ut enn landsgjennomsnittet (raude markeringar). Blant desse finn ein t.d. færre som er nøgde med eiga helse (Ung-Data 2016), muskel- og skjelettlidingar og lungekreft. Vidare har kommunen eit lågare utdanningsnivå, og færre unge er fornøgde med lokalmiljøet sitt (UngData 2016).

Konklusjon: Ut i frå Folkehelseinstituttet sine 34 indikatorar på Folkehelsebarometeret for 2018 kjem Sogn og Fjordane generelt godt ut, og både Sogndal og Førde har mange sterke sider. For Flora viser Folkehelseprofilane utfordringar på fleire folkehelseområde.

NY INDIKATOR I SAMHANDLINGSBAROMETERET – BÆREKRAFTSBRØK

Endringar i befolkningssamansetning (demografi) skjer i mange land i dag. Det blir fødd stadig færre born pr. kvinne i vår del av verda, noko som fører oss mot ei stadig eldre befolkning. Med dette følgjer også endring av forholdet mellom dei som i utgangspunktet kan være yrkesaktive og dei som er over denne alderen (pensjonistar).

Ein måte å framstille dette på er å lage ein «berekraftsbrøk», der ein ser på utviklinga av tal personar i aldersgruppa 18-66 år i høve til tal over 67 år.

Samhandlingsbarometeret har no teke inn ein slik variabel.

Som figur 1 under viser, skjer det raske endringar i forholdet mellom dei i yrkesaktiv alder og pensjonistar framover. Sogn og Fjordane har allereie no klårt lågare berekraftsbrøk enn gjennomsnittet for både landet og dei to andre Vestlandsfylka. Fylket vårt har i underkant av 4 personar i yrkesaktiv alder pr. pensjonist i dag, noko som etter berekningane vil falle til 2,35 personar i yrkesaktiv alder i 2040. Dette er dramatiske endringar på kort tid, og illustrerer at mangelen på arbeidskraft truleg vil melde seg med stor styrke i dei kommande tiåra. I dette ligg også at mange i gruppa 18-66 år er i utdanning eller utanfor arbeidslivet, og gruppa born og unge skal også ivaretakast, slik at berekraftbrøken i realiteten er enno meir utfordrande enn dette bildet viser.

Fig. 1

Figur 2 under viser også at det blir forventa store skilnader mellom kommunane i Sogn og Fjordane når det gjeld berekraftbrøken. Diagrammet viser forventa kommunevis berekraftbrøk i 2040.

Fig. 2

Som det går fram av figuren er det berre ein kommune (Sogndal) som er forventa å ha ein høgare berekraftsbrøk enn gjennomsnittet i Noreg. Verst ute er dei to utkantkommunane Solund og Hyllestad med berre 1,3 -1,4 i yrkesaktiv alder pr. pensjonist.

Auka automatisering og robotisering av arbeidsoppgåver, saman med satsing på velferdsteknologi innan eldreomsorga, er moment som evt. kan avhjelpe desse utfordringane, saman med evt. auka arbeidsinnvandring. Tiltak for å hindre fråfall i skule og arbeidsliv vil også vere viktig her.

Samhandlingsnytt

I Samhandlingsnytt, Mai 2018, kan du lese om Lytteposten i Helse Førde, Digitalt hjelpemiddel for pasientmedverknad, Læringsarena knytt til psykisk helse og Prehospital plan. Les meir her; Samhandlingsnytt mai 2018 (002)

Kva treng ungdom frå behandlarane sine for å få utbytte av psykoterapi?

Dette har forskarar bl.a. frå Helse Førde (og NORSE prosjektet) undersøkt i ein ny vitskapleg publikasjon.
Psykiske helseproblem debuterer ofte i barne -og ungdomsåra, og utan god behandling synes desse å ved vare inn i vaksenlivet. Dessverre synes ungdom å vere ei spesielt utfordrande pasientgruppe i psykoterapi, ettersom mange droppar ut, og nokre vert verre av behandling. Samtidig viser forsking at ungdom som møter den rette behandlar vert betre.
Basert på semistrukturert djupneintervju frå 22 ungdomar, har forskarane i denne artikkelen bidrege med ny innsikt til kva ungdom treng frå behandlarane sine for å få utbytte av psykoterapi. Resultata viste at ungdommane ofte er redde og nervøse før sitt første møte med behandlar og at det difor er viktig at ungdomen vert sett der dei er. Vidare er det viktig at behandlar klarar å skape tillit gjennom å vere ein genuint empatisk, varm, trygg og profesjonell vaksen som er til stades og tørr å gje ungdomen plass og medverknad i den terapeutiske relasjonen. Dei må også vere villig til å viske ut den tradisjonelle maktubalansen mellom behandlar og pasient.
Les abstract til artikkelen her:  https://onlinelibrary.wiley.com/doi/pdf/10.1002/capr.12166

Dersom du ønskjer å lese heile artikkelen og ikkje har tilgang kontakt Kristina Lavik

kristina.osland.lavik@helse-forde.no

Samhandlingsnytt

I Samhandlingsnytt, April 2018, kan du lese om Helse Førde sin utviklingsplan for perioden 2018 – 2035, ny Interkommunal samhandlingskoórdinator, innovasjon og nyskaping i helsesektoren og Kommunalt pasient- og brukarregister (KPR). Les meir her;

Samhandlingsnytt april 2018 (003)

DEPRESSIVE SYMPTOM BLANT UNGDOM – DEPRESJON ELLER DEL AV LIVET?

Mediaoppslag om den psykiske helsa hjå ungdom gjev oss ofte inntrykk av at slike plager er sterkt aukande, og med tilhøyrande auke t.d. i medikamentell behandling.

Særleg ofte høyrer vi at depressive plager aukar, særleg blant jentene.

I Sogn og Fjordane har vi gjennomført skulekartleggingar i vidaregåande skular heilt tilbake til 1997 (Helse, miljø og livsstil).

Eit av spørsmåla i desse er følgjande: «Kor ofte har du hatt følgjande plager: Følt deg nedfor og trist» Dersom vi tek ut gruppa som svarar at dei føler dette minst kvar veke eller dagleg, får vi fram følgjande utvikling mellom gutar og jenter gjennom åra fra 1997-2012, sjå figuren under.

Figuren syner dei markerte skilnadane mellom gutar og jenter som har vore tilstades heile tida. Men ser vi på dei stipla trendlinjene over tid så har vi ein svak nedgang hjå gutar, og ein tilsvarande svak oppgang for jentene. Skilnaden mellom kjønna ser altså ut til å auke over tid.

Fra UngData 2017 finn vi for Sogn og Fjordane denne svarfordelinga på spørsmålet: «Har du i løpet av siste uka vært plaget av noe av dette: Følt deg ulykkelig, trist eller deprimertUngData har ikkje lik spørsmålsformulering som HEMIL-us. (Helse, miljø og livsstil) over, slik at samanligning mellom desse kartleggingane blir usikker.

For gruppa som oppgjev mest plager er der markerte skilnader mellom, kjønna (gutar 5% mot jenter 12%). Dette mønsteret samsvarar med funna frå andre undersøkingar. Men som vi ser er det berre 29% av jentene i Sogn og Fjordane som svarer at dei aldri har slike plager. Dette betyr at nedstemtheit av ulik grad også må reknast som eit majoritetsfunn hos jenter, og dermed altså ein del av ungdomstida for fleirtalet.

Nasjonale resultat fra UngData 2017

Resultata frå Sogn og Fjordane er som vi ser noko meir positive, men mønsteret samsvarar ellers med landsresultatet.

Av Hans Johan Breidablik