Kommunale KAD/ØHD-tilbod – oppdaterte tal for 2019

Eit av hovudmåla i Samhandlingsreforma frå 2012 var å flytte meir av pasientbehandlinga over på kommunehelsetenesta. Det vart difor bestemt at kommunane skulle organisere eit tilbod om kommunal øyeblikkeleg hjelp på døgnbasis med eigne senger til føremålet.

Pasientar som kunne få eit like godt tilbod om behandling, observasjon og utgreiing i kommunane skulle då kunne innleggast i KAD/ØHD-senger i staden for på sjukehus. På denne måten skulle spesialisthelsetenesta avlastast, særleg innanfor nokre av dei korte medisinske akuttinnleggingane og som alternativ til reinnlegging.

Kommunane måtte ha sjukepleiekompetanse døgnet rundt på desse ordningane, og tilgang på kommunal tilsynslege/legevaktslege å støtte seg til. Innlegging på KAD/ØHD skulle i hovudsak styrast av den kommunale helsetenesta, og det var ikkje meininga at ferdigbehandla pasientar frå sjukehusa skulle til KAD/ØHD før heimsending

Tilbodet vart obligatorisk frå 1. januar 2016. Året etter vart det utvida til også å omfatte mentale lidingar og rusproblematikk.

Mangelfull registrering, og med det avgrensa tilgang på data, har gjort, og gjer det også delvis i dag utfordrande å publisere data for KAD/ØHD-bruk. Førebels er rapporteringsordninga avgrensa til manuell utfylling frå den einskilde KAD, og er ikkje ein del av kommunane sitt ordinære rapporteringssystem. Datakvaliteten kan difor variere meir her enn for anna statistikk.

Samhandlingsbarometeret har tilgang til data frå KAD/ØHD ordningane til Helsedirektoratet og har i samarbeid med føretaka i Helse Vest lagt inn i to separate variablar: a) Driftstal for KAD/ØHD og b) Fagtal som går på diagnosar for KAD/ØHD-opphalda.

Mange kommunar har inngått samarbeid om KAD/ØHD-tilboda med ein av kommunane som vertskommune. Det er difor ikkje alltid data for kvar einskild kommune i slike fellesordningar.

Organisering av KAD/ØHD-ordningar nasjonalt:

Om lag 60% av KAD-einingane er lokalisert til sjukeheimar, ein del er knytt til legevakter og andre til Lokalmedisinske senter o.l. Sjukestover har ein berre i Nord-Noreg.
Størrelsen på KAD-ordningane varierer mykje på landsbasis, det same gjer bruken/utnyttinga av kapasiteten. Beleggsprosenten har mange stader vore låg.

Fig. 1: Utvikling i samla tal opphald i KAD/ØHD i Noreg i perioden 2016 til 2019:

Tal innleggingar i KAD/ØHD auka noko i perioden frå 2016 til 2018, men det var ein mindre nedgang frå 2018 til 2019.
Sidan opphalda gjennomsnittleg har blitt lengre, er det ikkje same nedgangen i talet på liggedøgn. Men det ser altså ut til at bruken av KAD/ØHD flatar ut.

Samanheng med omfanget av akutte medisinske korttidsinnleggingar?

Samhandlingsbarometeret har også ein variabel for akutte medisinske korttidsinnleggingar (innlagt frå 0-2 døgn) som kanskje er dei sjukehusinnleggingane der KAD kan vere eit alternativ.

Fig 2.: Dersom vi ser på Helse Fonna sine opptakskommunar og summen av medisinske korttidsinnleggingar og KAD-bruken i 2019, får vi følgjande mønster (innlegging KAD/ØHD pr. 1000 innb. mot medisinsk korttidsinnlegging sjukehus pr. 1000 innb.)

Figuren syner at det er 2,7 gonger så sannsynleg å bli innlagt på anten sjukehus eller KAD/ØHD om ein bur i Vindafjord i forhold til om ein bur i Bokn kommune (der ingen har vore registrert på KAD/ØHD i 2019). Det kan vere mange årsaker til dette, men Samhandlingsbarometeret har ikkje noko klare svar på dette.

Det ser heller ikkje ut som det er nokon samanheng mellom omfanget av KAD/ØHD-innleggingar og omfanget av akutte medisinske korttidsinnleggingar. Ut frå dette mønsteret i 2019 ser vi altså ikkje klare teikn på at KAD-bruken fungerer som eit alternativ til akuttinnlegging i spesialisthelsetenesta. Men, for å få eit meir nyansert bilde her kan ein også sjå på fleire ulike faktorar og på utvikling over tid. Slike data kan ein også finne i Samhandlingsbarometeret.

Lenke