Data for busetnadsmønster i Samhandlingsbarometeret

Debatten om sentralisering/desentralisering har vore eit sentralt tema i det politiske ordskiftet dei seinare åra. Vi har hatt sentralisering mot dei større byane over lang tid historisk. Sentralisering internt i regionar og kommunar er aktuelle problemstillingar framover, t.d. innan helse- og omsorgstenestene. Det er klare tendensar til at eldre etablerer seg på nytt i lettstelte og funksjonelle bustader meir sentralt i kommunen sin. Organisering av t.d. heimetenester og kommunale institusjonar er også del av denne problematikken.

I nytt Samhandlingsbarometeret, som framleis er under utvikling, er det på hovudlinja teke inn tre sentrale parametrar for områder/kommunar: Folketal samla, andel av befolkninga 80 år og over, og andel som bur utanfor tettstadar (spreiddbygdheit):

Tal for Noreg samla:

Vi ser her at andelen av befolkninga som er 80 år og over er på 4,2%, og at 18% av befolkninga bur spreidd.

Tilsvarande for t.d. Hyllestad kommune:

Denne kommunen, med 1 366 innbyggarar, har ein adel av gamle som er høgare (6,5%) enn for Noreg, og er heilt prega av spreiddbygdheit.

 

Spreiddbygd, eller tettbygd, handlar om korleis busetnaden ligg i forhold til annan busetnad (busetnadsstruktur). Det er altså noko anna enn graden av sentralitet, som fortel om korleis plassen ligg i forhold til eit senter (t.d. kommunesenter) med sentrale funksjoner som t.d. helsetilbod, post, bank, handel og anna service.

Statistikken er basert på SSB sin definisjon av tettstad:

Ein samling av hus skal registrerast som ein tettstad dersom det bur minst 200 personar der og avstanden mellom husa normalt ikkje overstig 50 meter. Det er tillate med eit skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husa i område som ikkje skal eller kan byggast på. Hus-klynger som naturlig høyrer med til tettstaden vert teke med inntil ein avstand på 400 meter frå tettstadskjernen. Desse inngår i tettstaden som ein satellitt til sjølve tettstadskjernen.

Sogn og Fjordane har størst spreiddbygd busetnad i landet, noko som har stor betydning både for folketalsutvikling, organisering og kostnader knytt til offentlege tenester. Det betyr også mykje for graden av sentralisering som kan forventast framover, både internt i kommunen og til større byar lenger vekke.