Treng du hjelp til å bruke Samhandlingsbarometeret?

Vi i Samhandlingsbarometeret har laga ei brukarrettleinning for korleis du enkelt kan bruke barometeret mest mogleg hensiktmessig og til det formålet du ønskjer.  Her viser vi mellom anna korleis du finn informasjon om indikatoren, brukar verktøyrlinjene og endrar utvalet i indikatorane. Vi har og lagt ut ein powerpoint presentasjon som ein kan bruke i opplæring av bruk av barometeret.

Alt dette finn du under fana «Samhandlingsbarometeret (statistikk)». Brukarettleiinga vil og snart vere tilgjengeleg på sjølve Samhandlingsbaromteret.

Samhandlingsbarometeret brukarrettleiing (PDF)

Presentasjon av Samhandlingsbarometeret (Power point)

MEDISINSKE KVALITETSREGISTER – VIKTIG KUNNSKAPSKJELDE OGSÅ FOR SAMHANDLING

Kvalitetsindikatorar er indirekte mål som skal reflektere kvaliteten på det aktuelle området som vert målt. Det er i dag nærare 30 nasjonale kvalitetsindikatorar som hentar data frå medisinske kvalitetsregister.

Den nasjonale Kvalitetsstrategien frå 2005 listar opp sentrale element knytt til tenester av god kvalitet; virkningsfulle – trygge – involverar brukarar – samordna – tilgjengelege –rettferdige – ressursutnyttande.

Vi har nyleg fått ei ny forskrift Forskrift om medisinske kvalitetsregistre som skal legge til rette for auka bruk av dataene og betre dekningsgraden og datakvaliteten. Forskrifta medfører at registra ikkje er baserte på samtykkekrav frå den einskilde, men pasientane/brukarane får ein etterfølgjande reservasjonsrett mot å vere registrert.

Det er også plikt for både helsepersonell og verksemder å rapportere inn helseopplysningar, og det skal kome nasjonale løysingar for dette (Helseanalyseplattformen – Direktoratet for e-helse).
Resultatportalen er ei interaktiv løysing der ein kan sjå anonyme resultat.

Det kan vere interessant å sjå på eit par eksempel frå denne portalen:
1. Norsk intensivregister (NIR) og reinnleggingar innan 72 timar

Målet her er at reinnleggingar skal ligge på under 4% av oppholda. Av oppsettet ser vi at dette varierar mellom 0% og 7% for dei ulike sjukehusa i landet (obs. alle er ikkje med i bildet over).

Førde sentralsjukehus ligg her på 4%, noko som er i midtsjiktet og nær målsetninga. Pasientgruppa på Førde sentralsjukehus er eldre enn for landet som heilheit (median 73 år mot nasjonalt 67 år), og kvinner er i fleirtal (53% mot nasjonalt 42%).

2. Norsk kvalitetsregister for fedme

Helse Førde var ein pioner innan utviklinga av fedmekirurgien i Helse Vest-regionen, og mykje av dette arbeidet er knytt til dr. Villy Våge, som også har vore ein sentral person knytt til opprettinga av dette kvalitetsregisteret.

Figur 1 Omfang av fedmeoperasjonar i 2017

Vi ser ein klar variasjon mellom helseregionane, der Helse Vest ligg høgast her i landet, og der dei fleste blir opererte innanfor eige føretak. Sverige ligg som vi ser over dette igjen.
I 2017 vart det samla sett utført 1662 sliker operasjonar i landet. Dei fleste var kvinner (77%). Gjennomsnittsalder ved operasjonen var 43 år.

Figur 2 Vektnedgang opptil to år etter operasjonen

Gjennomsnittleg har desse pasientane ein KMI (BMI) på rundt 43 før operasjonen (fedme er BMI frå 30 og oppover). Vi ser ein viss nedgang fram til operasjonen (livsstilsbehandling), og deretter ein vidare nedgang dei neste to åra til i underkant av 30, og deretter ei stabilisering. Etterkvart vil ein også få data for 5–10 år etter operasjonen.

Registeret konkluderar med at dette i dag er trygg kirurgi, kring 90 prosent av pasientane har god vektnedgang eitt og to år etter operasjonen, eit stort fleirtal av dei opererte er kvinner og det er store forskjellar mellom sjukehusa i oppfølging etter operasjon.
Samhandlingsbarometeret har drøfta å ta inn eit utval av slike kvalitetsindikatorar framover. Men det vil då ikkje verte tal på kommunenivå, berre på helseføretaksnivå.

Av Hans Johan Breidablik

Heimedialyse ved kronisk nyresvikt

Målsetting
Helse- og omsorgsdepartementet sette i oppdragsdokumenta til RHFa i 2017 som målsetting at andelen dialysepasientar som får heimedialyse skal være på minst 30 prosent. Denne målsettinga vart vidareført i 2018. Målsettinga er i tråd med vedtaket i Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten, vedtak i møte 17/3-2016.

Tolkning av tala
Det er kun andel heimedialyse blant pasientar som får dialyse for kronisk nyresvikt som vert berekna.

Det finns to hovudformer for dialyse:
Hemodialyse (bloddialyse)
Peritonealdialyse (bukdialyse)

Pasientar som får hemodialyse på dialysesentra, eller satelitt, får det vanlegvis 3 gonger i veka. Kvar dialyse tek rundt 4-5 timar. Hemodialyse kan også utførast heime.

Heimedialyse eignar seg ikkje for alle pasientar. Heimedialyse, når det vert utført som peritoneal dialyse, er eit meir kostnadseffektivt behandlingstilbod enn dialyse ved sjukehus. I tillegg kan pasienten spare mykje tid på reising fram og tilbake til sjukehuset.

Når det gjeld hemodialyse utført i heimen, finns det ikkje tal som viser at dette er meir kostnadseffektivt enn dialyse utført av helsepersonell i senter. Heimedialyse kan imidlertid gje større fridom til å bestemme når dialysen skal gjennomførast og kan tilpassast pasientane sin kvardag.

Siste registrering er 3. tertial 2018. Nasjonalt var ein då oppe i 23,1% heimedialyse. Det er difor ein veg å gå enno før ein har nådd målsettinga på 30%. Helse Vest hadde samla sett den lågaste måloppnåinga på 17,1%.

Samhandlingsbarometeret har henta ut tal for dei ulike føretaka i Helse Vest.

Figur 1: Utvikling i andel heimedialyse i Helse Vest 2016 – 2018

Vi ser at Helse Førde i motsetning til dei andre føretaka i Helse Vest ikkje hadde registrert pasientar med kronisk nyresvikt og heimedialyse ved inngangen av 2016. Imidlertid har Helse Førde greidd å komme i gang med dette i perioden, og ved utgangen av 2018 var ein det føretaket med best måloppnåing (21%) innan Helse Vest. Talet på pasientar som var omfatta av dette var 9 stk.
Dette er klart positivt og er med på å spare både tidsbruken og lange og dyre reiser for pasientane det gjeld.

FRAMSKRIVING AV ETTERSPØRSEL ETTER HELSE- OG OMSORGSTENESTER; ELEFANTEN SOM BERRE SSB VIL SJÅ?

 

SSB (Statistisk sentralbyrå) har nyleg gitt ut ein rapport med Regional framskriving av etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, 2017 – 2035 (2019/26). Det ser så langt knapt ut til at medieverda har oppdaga denne. Er problematikken for stor og utfordrande til at ein vil sjå og diskutere den? Samhandlingsbarometeret har tidligare hatt ei nyhendesak om rekruttering av sjukepleiarar i Sogn og Fjordane, og denne rapporten passar godt til dei funna vi presenterte den gongen.

Rapporten lagar ei framskriving av behovet for nye årsverk i helse- og omsorgstenesta for dei ulike regionane av landet fram mot 2035. Dette under føresetnad av uendra standard på tenestene i høve det som er i dag. Når vi ser på mediebildet er det stort sett behovet for auka strandard både på dette og andre samfunnsområder som blir debattert.

Drivaren for utviklinga handlar i hovudsak om ei endra befolkningssamansetning (demografi) der auken i talet på eldre skjer parallell med manglande auke av yngre i arbeidsfør alder. Gruppa som skal skape verdiane og «ber» resten av befolkninga får difor ein stadig større og tyngre «ryggsekk». Dette vil handle både om økonomiske midlar, men kanskje i endå større grad om tilgjengelege fagpersonar.

Området er allereie ein av elefantane i dag der 310 000 årsverk blir brukt i helse- og omsorgstenestene til ein svimlande pris av 342 milliardar kr. Dette utgjer 21% av alle offentlege utgifter i dag, og er finansiert i hovudsak gjennom skattar. «Elefanten» er berekna å vekse til heile 410 000 årsverk i 2035, altså 100 000 fleire enn i dag. SSB har ikkje berekna kostnader i rapporten, men eit enkelt anslag vil vel vere at dette vil krevje minst 50 milliardar ekstra i høve dagens situasjon. Det er altså duka for heilt nye prioriteringsdebattar framover.

Grunna sentralisering av busettingsmønsteret og aukande levealder vil auken i talet på eldre også kome i sentrale strøk av landet. Oslo-området, Bergen og Vestre Viken-området får difor den største auken i behovet for nye årsverk som er estimert til 33-44 prosent auke. For perifere område som Finnmark, Helgeland og Sogn og Fjordane vert auken lågare med rundt 25 prosent. Dette vil då kunne vere med på å flytte både pengar og personell mot dei sentrale stroka, dvs. Bergens-området for nye Vestland fylke. Utkantane står att med dei største andelane eldre, og størst utfordringar i å skaffe kompetent arbeidskraft som t.d. sjukepleiarar. Samtidig vil flyttemønsteret gjere at yngre bur langt borte, og i mindre grad kan stå for såkalla «uformell omsorg».

Kva vil dette bety i praksis for det nye Vestland fylke? I denne perioden fram mot 2035 er det berekna 2 prosent folkevekst i Sogn og Fjordane, men heile 42 prosent vekst i gruppa over 67 år. Ingen andre stader i landet vil «bærekraftsbrøken» (forholdet mellom yrkesaktive og eldre) endre seg så mykje som her i løpet av perioden.

Bergensområdet er forventa å ha ein samla folkevekst på 12 prosent i same periode, men vil få heile 52 prosent vekst av gruppa over 67 år.

Behovet for nye årsverk er delt i tre område:
a) Spesialisthelsetenesta: Helse Førde 399 nye årsverk, og Helse Bergen 2572 nye årsverk.
b) Kommunale omsorgstenester: Sogn og Fjordane 1177 nye årsverk, og Bergensregionen opp 5482 nye årsverk.
c) Kommunehelsetenesta: Sogn og Fjordane opp34 årsverk, og Bergensområdet opp 527 årsverk.

Det er altså innanfor dei kommunale omsorgstenestene ein får den klart største auken, og her er det særleg sjukepleiarar og helsefagarbeidarar som utgjer dei store personellgruppene.

I dag vert det utdanna 120 nye sjukepleiarar årleg i Sogn og Fjordane, og rundt 45 prosent av desse tek seg arbeid i fylket etter avslutta utdanning. Dette betyr rundt 50 nye sjukepleiarar årleg. Truleg vil desse ikkje kunne dekke behovet framover, og kanskje vil Bergensområdet trekke til seg fleire av desse også?

Særleg kommunane bør snarast ta opp denne problematikken, og kanskje også søke å rekruttere meir personell frå utlandet framover. Men eit problem i dette er at mangelen på sjukepleiarar er stor også i fleire andre land med tilsvarande demografisk utvikling.

Av Hans Johan Breidablik

FAGDAG VALD OG OVERGREP MOT BARN OG UNGE

Barne- og ungdsomsavdelinga i Helse Førde arrangerar Sogn og Fjordane sin første fagdag om vald og overgrep mot barn og unge i samarbeid med Fylkesmannen Vestlandet.

Mål med fagdagen:

  • Auke merksemda blant helsepersonell på barn og unge som kan ha vore utsett for vald, overgrep og omsorgssvikt.
  • Auke kjennskapen til kva som finst av tilbod og ressursar i regionen
  • Auke kunnskapen til korleis ein gå fram ved mistanke om vald, overgrep og omsorgssvikt

Målgruppe er helsepersonell som møter barn og unge som pasientar eller
pårørande i sitt arbeid:

  • Legar
  • Sjukepleiarar
  • Helsesjukepleiar
  • Anna helsepersonell

Dato: 20.11.2019
Tid: 09.00 – 15.15
Stad: Thon Hotel Jølster på Skei

Kurset er gratis og det vert servert lunch.

Det er søkt Legeforeninga, Fagforbundet og NSF om godkjenning av kurset som valfrie poeng/timar

Meld deg på her

Kontaktperson:
Anders Bjørkhaug
Overlege ved Barne- og ungdomsavdelinga
Helse Førde HF

SAMHANDLINGSNYTT

Foto: Oddleiv Apneseth

Etter lang tids pause gjenoppstår samhandlingsnytt i ny utgåve.

I ein digital verden vil det ikkje bli sendt ut nyhendeskriv i «papirversjon» lenger. Heretter vil aktuelle saker på samhandlingsområdet bli lagt ut på sida «Samhandling i Sogn og Fjordane». På denne sida vil tilsette i kommunane i Sogn og Fjordane og Helse Førde finne all aktuell informasjon for samhandlingsområdet.

Det einaste du treng å gjere er å melde deg på nyhendeskriv på sida https://samhandling-sfj.no/. Vi treng di hjelp til å informere kollegaer og andre om dette, slik at Samhandlingsnytt kan nå ut til dei som tidlegare har fått «papirutgåva».

Har du tips til saker innan samhandling som du meiner fleire bør få høyre om? Ta kontakt med tone.holvik@helse-forde.no eller anne.marte.solsnes@helse-forde.no

INFORMASJON FRÅ SAMHANDLINGSFORA:

Fagrådet (rådgjevande organ for koordineringsrådet)
12. september var det møte i Fagrådet i Dale. Tenesteleiar for bistand og omsorg, Kjersti Valvik, tok imot Fagrådet på Helsetunet.

Aktuelle saker var:
• Nytt frå praksiskonsulentane
• Samhandlingsavvik
• LIS-situasjonen i spesialist- og kommunehelsetenesta
• Prosess for prehospital plan
• Nasjonal handlingsplan for eliminering av Hepatitt-C – plan for kommunane og Helse Førde
• Meld. St. 15 (2017-2018) Leve heile livet
• Vel heim-prosjektet i Helse Vest
• Praksis for allmennlegar i spesialisthelsetenesta
• Status elektronisk meldingsutveksling
• Revisjon av Helse Førde sin strategi for forsking og innovasjon
Meir informasjon finn du her: https://samhandling-sfj.no/samhandlingsfora/fagradet/referat-fra-fagradet/

Koordineringsrådet
24. september var det møte i Koordineringsrådet i Lærdal på Villakssenteret. Rådmann Arne Johansen viste oss rundt på Lærdal bu- og omsorgsheim etter møtet.

Aktuelle saker var:
• Kontaktmøte mellom KS og Helse Førde. Passar det inn i samhandlingsstrukturen?
• Prehospital plan
• Orientering om ungdomsrådet
• Samhandlingskonferansen 2020
• LIS1-utdanning – felles ansvar
• Ny kommunelov – har det konsekvensar for samhandlinga?
• Praksis for allmennlegar i spesialisthelsetenesta
• Helse Førde sin strategi for forsking og innovasjon
• Kartlegging av sjukepleiesituasjonen i fylket
• NOU 2019: 10 Åpenhet i grenseland
• Korleis skal vi arbeide vidare med samhandlingsavvik?

Meir informasjon finn du her så snart referatet er klart: https://samhandling-sfj.no/samhandlingsfora/koordineringsradet/referat-fra-koordineringsradet/