LIVSSTILSFAKTORAR BLANT VAKSNE I SOGN OG FJORDANE

Vi møter dagleg omgrepet «livsstilssjukdomar» i media og gjerne knytt til førebygging av uhelse.

«Livsstil er summen av enkeltpersoners levevaner og atferd. Betegnelsen brukes om måten en person lever på, først og fremst om de aktiviteter man selv har råderett over, og som avspeiler egne valg. Livsstil er knyttet til mer eller mindre bevisste personlige preferanser, men påvirkes i høy grad av omgivelsene» (Magne Nylenna – Store Medisinske Leksikon).

Livsstilssjukdomar aukar i førekomst i industrialiserte land, også knytt til at befolkninga lever lengre. Døme på livsstilssjukdomar er hjartesjukdom, hjerneslag, høgt blodtrykk, visse typar kreft, type 2-diabetes, kronisk lungesjukdom (KOLS), beinskjørheit, depresjon, medikamentmisbruk, overvekt, slitasjegikt og hiv/aids.

I det førebyggande helsearbeidet har fokuset vore mykje på følgjande «livsstilsfaktorar/risikofaktorar»:
– Fysisk aktivitet
– Kosthald
– Tobakk
– Alkohol
– Ulykker

I den ferske Folkehelseundersøkinga blant vaksenbefolkninga i Sogn og Fjordane finn vi blant anna tal for følgjande faktorar:

Alkohol: Risikofull alkoholbruk blir målt med såkalla AUDIT-spørsmål, og det blir rekna ut ein sum-skåring for desse. I Noreg har ein berekna at det samla inntaket av alkohol tilsvarar omkring 7 liter rein alkohol årleg pr. vaksen person, og 10% av brukarane står for halvparten av bruken. Skadeverknadane er knytt både til akutt rusing og langvarig høgt forbruk.

Til skilnad frå ulike andre livsstilsfaktorar finn vi her ikkje klar samanheng med utdanningsnivået. Men det er ein klar skilnad i disfavør av menn i alle gruppene. Den yngste aldersgruppa på 18-29 år ligg klart høgast (menn 4,8 og kvinner 3,8), og gruppene over 70 år klart lågast. Dersom dette mønsteret mellom dei yngre held seg gjennom livet vil det vere grunn for uro, men det kan også tenkast at det endrar seg med alderen hos den einskilde.

Tobakk: Dette er den risikofaktoren som fører til mest helsetapsjusterte leveår (såkalla DALY) mellom befolkninga under 75 år i Noreg. Sogn og Fjordane har tradisjonelt hatt eit lågt tobakksforbruk, noko som kan vere ei av årsakene til den høge forventa levealderen her i fylket. I 1973 røykte 42% av befolkninga, medan dette var nede på 12% i 2018.
I Sogn og Fjordane er rundt 10% av befolkninga i HAFS/Ytre Sogn daglegrøykarar, medan dei andre regionane ligg nede på rundt 8%.

Som det framgår av figuren ser vi her ein klassisk gradient knytt til aukande utdanningsnivå. Det er gledeleg at dei yngste aldersgruppene (18-29 år) ligg særleg lågt (kvinner 1,6% og menn 4,2%). Om dette held seg utover i livet vil det medføre ein betydeleg folkehelsegevinst.

Kosthald: På dette området er det mange ulike element som inngår og ulike råd og til dels motstridane meiningar og forskingsresultat. Men sidan det ser ut til å vere rimeleg semje om at inntak av fisk er bra, kan vi sjå på denne faktoren frå undersøkinga. Det er rapportert om 7% nedgang i forbruket av heil fisk dei siste 10 åra. Anbefalinga frå Helsedirektoratet er inntak av fisk 2-3 gonger i veka.
Nærare 80% svarar at dei et fisk minst ein gong i veka. Det er også her ein tendens til at dei med høg utdanning et meir fisk, og litt meir mellom dei som bur i HAFS/Ytre Sogn-området.

Det er ikkje vidare skilnader mellom kjønn i inntak av fisk. Derimot ser vi ein klar skilnad knytt til alder, der dei yngste mellom 18 og 29 år ligg på rundt 60%, og vidare oppover i alder stig det jamt til 60 årsalderen då rundt 90% et fisk minst kvar veke. Også her er mønsteret negativt dersom tendensen mellom dei unge i dag føl dei vidare opp gjennom livet.

-Fysisk aktivitet: Dette er den einskildfaktoren mange først tenkjer på når ein nemner livsstil, og som mange antek er den viktigaste i førebyggingssamanheng sjølv om lite fysisk aktivitet ligg eit stykke ned på lista over helsetapsjusterte leveår. Ofte blir den omtala saman med overvektsproblematikken, men denne er kanskje meir knytt til kosthald.

Vi ser at rundt kvar tredje person er fysisk aktiv dagleg, og dette er nok lågare enn det som er ønskjeleg. Det er ikkje skilnader mellom regionane i fylket, og som figuren over viser er det heller ikkje stor skilnad knytt til utdanningsnivå. Dette er kanskje uventa. Det er heller ikkje større skilnad mellom dei ulike aldersgruppene.

Ulykker/skadar: Dette har eit vidt spekter både i alvorsgrad og kva aktivitet dei er knytt til. For dei alvorlege trafikkulykkene har vi sett ei klar forbetring over seinare år. Spørsmålet i undersøkinga er meir generelt om ein har vore UTSETT FOR SKADE SISTE 12 MÅNADER. Samla sett svarar 18% av kvinner og 20% av menn ja på dette. Utdanningsgrad og buregion ser ikkje ut til å bety mykje for omfanget.

Omfanget av skadar er noko høgare hjå dei yngre, men etter dette ser det ikkje ut til å vere aldersavhengig.

Konklusjon:
Folkehelseundersøkinga i Sogn og Fjordane gjev oss verdfulle data om viktige livsstilsfaktorar i Sogn og Fjordane. Røyking ligg gledeleg lågt, særleg mellom unge, medan alkoholbruken kan gje meir utfordringar. Inntak av fisk er også lågare blant unge. Elles er det mindre skilnader knytt til utdanningsgrad enn ein ser andre stader. Slik sett er fylket kanskje prega av meir likskap når det gjeld livsstil enn det ein kan sjå andre stader.