Oppdaterte tal for reinnlegging i Samhandlingsbarometeret

Reinnlegging er ein akuttinnlegging, uavhengig av årsak og aktuelle sjukehus, og som skjer mellom åtte timar og 30 dagar etter utskrivning fra eit forutgåande sjukehusopphald.

Indikatoren vert berekna for pasientar som er 67 år og eldre med primærinnleggelse i ein av elleve diagnosegrupper: astma/kronisk obstruktiv lungesjukdom (kols), hjertesvikt, lungebetennelse, hjerneslag, brudd, dehydrering, forstoppelse, gastroenteritt, urinveisinfeksjon, mangelanemier og gikt

Andel av pasientar som blir innlagt akutt på nytt innan 30 dagar er eit sentralt parameter knytt til samhandling. Slik innlegging kan sjølvsagt være klart indisert og nye sjukdomstilfelle kan skje i desse 30 dagane som pasienten treng spesialistbehandling for.

Men det kan også bety at kommunehelsetenesta ikkje ser seg i stand til å ta seg av oppfølging og rehabilitering av pasienten etter utskriving, og at det endar opp med ei ny innlegging for same tilstand. Alternativt kan det vere andre tilstandar som kanskje kunne vore behandla medan pasienten var inneliggande første dagen.

Hyppige reinnleggingar er ei belastning for pasienten, særleg for gamle og skrøpelege, men også for ressursbruken i spesialisthelsetenesta inklusive ambulanse/transporttenester.

Figur 1. Utvikling over tid for reinnleggingar pr. 1000 innbyggarar nasjonalt og for dei 4 føretaka i Helse Vest, alle aldersgrupper (Haraldsplass Diakonale Sykehus er inkludert i Helse Bergen).

*Obs. 2020 inneheld berre data for første tertial. Y-aksen startar ved 15%.

Nasjonalt (Noreg) har som vi ser ein stabil andel på nærare 19 pr. 1000 innb. av reinnleggingar innan 30 dagar i perioden frå 2015 til 2019. Det kan sjå ut som ein lett nedgang i 2020, men dette omfattar berre første 1/3 av året og fell også delvis saman med perioden med koronapandemien.

Helse Stavanger har heile tida lege under landsgjennomsnittet, medan dei tre andre føretaka ligg over dette, og Helse Fonna har hatt mest reinnleggingar. Det kan sjå ut som skilnaden mellom Fonna, Bergen og Førde kan vere på veg til å bli mindre over tid.

Fig 2 Tilsvarande for gruppa av eldre (70 år og over) for føretaksområda i Helse Vest

Her er det ein avtakande tendens over tid både nasjonalt og for dei 4 føretaka i Helse Vest. Mest markert er nedgangen i første tertial 2020 som ein altså må tolke med varsemd. Helse Bergen ligg her på topp.

Fig. 3 Fordeling av andel reinnleggingar for dei ulike kommunane i opptaksområda i 1. tertial 2020 for alle aldersgrupper. Obs. at dette er rate av reinnleggingar pr. 1000 døgnopphald (innleggingar). Landsgjennomsnitt og gjennomsnitt for Helse Vest markert med rødt. Solund kommune er ikkje med grunna små tal.

a) Helse Førde sitt opptaksområde

 

Vi ser at denne raten varierer med ein faktor på 2,5 frå lågast til høgast. Ein kan legge merke til at dei to mindre nabokommunane Lærdal og Aurland ligg i kvar sin ende av skalaen. Dette skulle tyde mot at lokale faktorar utanom sjukelegheita hjå pasientane er med og bestemme omfanget. Dette kan t.d. handle om ressursar, kompetanse og haldningar både i kommunehelsetenesta og omsorgstenesta. Det er også viktig at det kan vere eit betydeleg innslag av tilfeldig variasjon knytt til få pasientar i tidsrommet.

b) Helse Bergen/HDS sitt opptaksområde

Fordeling av andel reinnleggingar for dei ulike kommunane i opptaksområda i 1. tertial 2020 for alle aldersgrupper.  Obs. at dette er rate av reinnleggingar pr. 1000 døgnopphald (innleggingar). Landsgjennomsnitt og gjennomsnitt for Helse Vest markert med rødt.  Kommunane Ulvik, Modalen og Fedje manglar data og er ikkje med.

Vi finn ein variasjonsfaktor i overkant av 2 mellom Samnanger som ligg lågast (80 pr. 1000 døgnopphald) og Austrheim som ligg høgast (167 pr. 1000 døgnopphald). Det er også viktig at det kan vere eit betydeleg innslag av tilfeldig variasjon knytt til få pasientar i tidsrommet.

c) Helse Fonna sitt opptaksområde

Fordeling av andel reinnleggingar for dei ulike kommunane i opptaksområda i 1. tertial 2020 for alle aldersgrupper. Obs. at dette er rate av reinnleggingar pr. 1000 døgnopphald (innleggingar). Landsgjennomsnitt og gjennomsnitt for Helse Vest markert med rødt.  Utsira kommune manglar data og er ikkje med.

Vi finn ein variasjonsfaktor på 2,3 mellom Vindafjord som ligg lågast (66 pr. 1000 døgnopphald) og Sauda som ligg høgast (151 pr. 1000 døgnopphald). Det er også viktig at det kan vere eit betydeleg innslag av tilfeldig variasjon knytt til få pasientar i tidsrommet.

 d) Helse Stavanger sitt opptaksområde

Fordeling av andel reinnleggingar for dei ulike kommunane i opptaksområda i 1. tertial 2020 for alle aldersgrupper. Obs. at dette er rate av reinnleggingar pr. 1000 døgnopphald (innleggingar). Landsgjennomsnitt og gjennomsnitt for Helse Vest markert med rødt.

Vi finn ein variasjonsfaktor på i overkant av 2 mellom Bjerkreim som ligg lågast (81 pr. 1000 døgnopphald) og Sokndal som ligg høgast (166 pr. 1000 døgnopphald). Det er også viktig at det kan vere eit betydeleg innslag av tilfeldig variasjon knytt til få pasientar i tidsrommet.

 

KOSTRA-oppdatering i Samhandlingsbarometeret

Andelar over 80 år med institusjonsplass eller heimesjukepleie

KOSTRA-rapporteringa frå kommunane er no oppdatert for heile 2019, og 18 utvalde indikatorar ligg inne i Samhandlingsbarometeret. Også dei tilhøyrande kostragruppene for kommunane er no med (desse gruppene går frå 1 til 16, og er basert på faktorane folkemengde, bundne kostnader og frie disponible inntekter pr. innbyggar). Kommunane vil gjennom Kostratal kunne samanlikne seg med andre kommunar, og ofte vil dei då sjå på andre kommunar som er i same kostragruppe som dei sjølve.

Den demografiske utviklinga går mot stadig fleire eldre i kommunane, og ei nøkkelgruppe i dette er dei som er 80 år og over, då desse vil ha det klart største behovet for både helse- og omsorgstenester.

Mindre utkantkommunar vil ofte ha dei høgaste prosentvise andelane av eldre over 80 år, medan dei yngre aldersgruppene i større grad har flytta inn til meir sentrale strok. Men også i bystrok vil talet på eldre auke klart framover.

Tenestetilbodet til eldre vert i hovudsak delt i tenester for heimebuande («heimesjukepleie»), og kommunale institusjonsplassar (sjuke- og aldersheimar der avlastningsopphald er ekskludert). Bebuarar i omsorgsbustader inngår i tenester for heimebuande.

Dersom vi ser på kommunane i Helse Førde sitt opptaksområde (tidlegare Sogn og Fjordane fylke) får vi følgjande fordeling av dei to typane av tenester:

 

 

Diagrammet viser prosentandelane hjå personar over 80 år som får heimetenester og tilsvarande for sjukeheimsbebuarar. Kommunar i kostragruppe 2 er markerte med *K2.

Gjennomsnittleg mottek omkring kvar 3. person (30%) over 80 år heimetenester i Noreg. I Helse Førde sine opptakskommunar ligg dei fleste over dette, og med Jølster på topp der nærare halvparten får slike tenester. Vi ser også at dei seks kommunane i kortragruppe 2 ligg både i øvre og nedre del av denne skalaen. Organiseringa av tenestene ser difor ikkje ut til å vere avhengig av kommunestørrelse.

I overkant av 12% av befolkninga over 80 år har fast institusjonsplass (sjuke-/aldersheim) i Noreg. Tidlegare Jølster kommune utmerkar seg ved å ikkje ha nokon slike, og det varierar altså frå 0 til 27% i Hornindal i 2019.

Det er klar tendens til at dei kommunane som har høg dekning av heimetenester har lågare dekning av sjukeheimstenester (korrelasjonfaktor er -0,7).

Generelt har opptakskommunane til Helse Førde høge og varierande dekningsgrader av tenester til dei over 80 år. I fleire av kommunane har over halvparten av desse tildelt omsorgstenester av noko slag, med Balestrand på topp.