205 kjem på Samhandlingskonferansen – kjem du?

Samhandlingskonferansen 2018 vert arrangert på Thon Hotel Jølster, Skei 14.-15. mars, med tema Samhandling i vekslingsfelta – heilskaplege og koordinerte tenester. Meir informasjon finn du her: Samhandlingskonferansen 2018

Samhandlingsnytt februar 2018

I samhandlingsnytt for februar, som samhandlingssjefen i Helse Førde nyleg har sendt ut, kan du lese om «Teknologi i helse og omsorg» som nytt studietilbod ved Høgskulen på Vestlandet. Du kan også lese om nyutvikla app for menneske med kronisk lungesjukdom, funksjonsvurdering på tvers og regionale samlinga knytt til samhandlingsavvik.

Samhandlingsnytt – Februar 2018

Samhandlingsprosjekt: Funksjonsvurdering på tvers

Flora kommune, Førde kommune og medisinsk avdeling på Førde sjukehus har gått saman i eit samhandlingsprosjekt der ein ønskjer å betre kommunikasjonen på tvers av helsetenestenivå med fokus på funksjonen til pasienten. Prosjektet er ei bestilling frå Koordineringsrådet basert på tilbakemeldingar frå Erfaringskonferansen.

I utganspunktet gjekk bestilling på å finne eit felles funksjonsvurderingsverktøy. Ved grundig kartlegging av informasjonsbehovet både til sjukehuset og kommunane vart det klart at klinikarane treng skriftlege beskrivingar av funksjonen til pasienten, ikkje tal evaluering (slik som t.d. IPLOS- vurderingane gjer). Prosjektet har derfor utvikla sjekklister på bakgrunn av dei ulike informasjonsbehova kommunane og sjukehuset har.

Pga av ulike IKT-system og noko ulik dokumentasjonskultur i kommunane, har dei to deltakande kommunane valgt ulik tilnærming for tiltak. Førde kommune har valgt å oppdatere alle pleieplanane sine, slik at dei lett kan leggast ved i ein innleggingsrapport. Flora kommune vil truleg endre IPLOS-kommentarane til å vere meir retta mot at dei skal gje gode, konkrete beskrivingar av hjelpebehovet til pasienten. Sjukepleirane på medisinsk avdeling har fått utdelt «lommekort» med sjekklister for kva som er ønskjeleg av informasjon før utskriving og i utskrivingsrapporten.

Tilbakemeldingane frå både sjukehuset og kommunane er svært positive. Margot Dvergsdal, seksjonsleiar i heimetenesta i Førde kommune, seier at: «Det kjentes riktig og meir fagleg forsvarleg å sende ein innleggingsrapport når eg kan legge med ein oppdatert pleieplan og ei god beskriving av det aktuelle»
Og sjukepleiar, Linda Foss Bolstad, frå medisinsk avdeling uttalar: «Eg synest korta er eit godt hjelpemiddel, særleg for meg som er relativt ny, då det gir ein god oversikt over kva som skal/burde vere med i ein helseopplysning/utskrivingsrapport. I tillegg er kortet ganske lite og lett å ha med seg i lomma.»

Prosjektgruppa vonar at sjekklistene kan vera aktuelle for fleire kommunar og sjukehusavdelingar

 

Av Anne Marte Sølsnes

 

HAR DET VORE AUKE I MENTALE HELSEPLAGER HJÅ UNGDOM I SOGN OG FJORDANE?

Vi ser hyppige medieoppslag med bekymring over aukande mentale helseplager hjå ungdom. UngData skriv også i sin siste landsrapport at det har vore ein «markant økning i omfanget av selvrapporterte psykiske helseplager» og peikar særleg på auke i depressive symptom hos jenter der 28% rapporterer slike i vidaregåande skular. For einsemd er tala rundt 31% hos jenter, 17% hos gutar. Samla opplever også 31% av elevane mykje søvnplager.

I Sogn og Fjordane har ein drive kartleggingar mellom elevane i vidaregåande skular sidan 1997 i Førde-skulane, og i 2012 i heile fylket. 8-900 elevar har delteke kvar gong, og samla sett har 4300 elevar svart på undersøkingane (1997, 2001, 2005, 2009 og 2012). Spørsmåla i desse var henta frå WHO sine kartleggingar i skular, som her i landet var drive av HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen.
Sidan UngData som driv nasjonale kartleggingar i skulane i dag, også i Sogn og Fjordane, ikkje nyttar heilt like spørsmålsstillingar, så må ein være varsam med å samanlikne tala (andelane).
Men om vi ser på nokre vanlege mentale plager over tid i Sogn og Fjordane finn vi følgjande:

Mønsteret med at jenter rapporterar meir plager enn gutar går att gjennom heile perioden. Vi ser også at sjølv om andelane varierer noko, så var det allereie i 1997 mange som rapporterte om mentale plager. For opplevinga av angst ser det ikke ut til å være auke, heller ikkje for opplevelse av å vere nedfor eller nervøs hjå gutar.
I Samhandlingsbarometeret ligg det kommunevise tal for nokre av kartleggingane.

Ser vi på ein figur over utviklinga av søvnvanskar (under) så er mønsteret at færre både av jenter og gutar aldri opplever søvnvanskar (trendlinjer), og at fleire jenter opplevde mykje søvnvanskar i 2012 samanlikna med 1997.

 

Kan sjølvrapportert helse i ungdomen predikere medikamentbruk i voksen alder? 

Dette har forskarar bl.a. frå Helse Førde, undersøkt i ein ny vitskapleg publikasjon. Studien som er basert på data frå Helseundersøkinga i Nord-Trøndelag (HUNT) og Reseptregisteret i Norge, kan du lese meir om her: Ny vitskapleg publikasjon

Samhandlingsbarometeret har også data om sjølvrapportert helse under indikatorane folkehelse og folkehelsekartleggingar i Sogn og Fjordane.