Samhandlingsbarometeret presentert på Toppledermøtet 2018 i Helse Bergen og Haraldsplass sitt opptaksområde

Helse Bergen og Haraldsplass Diakonale Sykehus har årlege møter med kommunane i opptaksområdet sitt. Her deltek ordførarar, rådmenn, leiarar i kommunehelsetenesta og medlemmene i samarbeidsutvala, samt toppleiarar frå sjukehusa.

For fyrste gong var det lagt inn stand med presentasjon av ulike teknologi- og digitaliseringsløysingar i helse- og omsorgssektoren i programmet. Her var Samhandlingsbarometeret vist fram, saman med «En innbygger – en journal», Velferdsteknologi i Bergen kommune, Velferdsteknologi Nordhordaland, LMS app basert på kunstig intelligens, elektroniske tavler frå IMATIS og Innovasjonslaboratorium Helse Vest IKT.

Pål Asle Reiersgaard frå Fagavdelinga ved Haraldsplass og Emma Bjørnsen frå fag og utvikling i Helse Førde fekk det tidvis travelt med å vise kva innhald og mulegheiter som ligg i Samhandlingsbarometeret, og korleis data kan framstillast og nyttast vidare. Det var stor interesse frå dei besøkande, spesielt frå kommunane, men også frå sjukehusa. Fleire kommunale leiarar ynskjer presentasjon og gjennomgang av Barometeret i samhandlingsfora som kommunane deltek i. Samhandlingssjef Gunn Glimsdal frå Haraldsplass var ansvarleg for toppleiarmøtet, og vil følgje opp alle førespurnader som kjem rundt Samhandlingsbarometeret. Helse Førde vil delta på samlingar eller i møte dersom Helse Bergen og Haraldsplass ser behov for det.

Av Emma Bjørnsen

Samhandlingsnytt januar 2018

Det fyrste samhandlingsnytt for 2018 er nå sendt ut

I Samhandlingsnytt for januar kan du mellom anna lese om Home-Start Familiekontakten som startar i Førde, fagdag for «Barn som pårørande» og erfaringane som likeperson Christina Stæger-Breisnes har med Helse  Førde HF sin smertepoliklinikk i Florø.

Les Samhandlingsnytt her: Samhandlingsnytt – Januar 2018

RIKSREVISJONEN MED RAPPORT OM PRAKSIS FOR UTSKRIVING AV PASIENTAR TIL KOMMUNEHELSETENESTA

Mellom områda som Riksrevisjonen har sett på, er praksis knytt til utskriving av somatiske pasientar til kommunehelsetenesta i perioden 2011-2017.

Det overordna målet er at det skal leggast til rette for heilheitlege og koordinerte pasientforløp på tvers av nivåa. Det var i 2016 til saman 800 000 døgnopphald ved norske somatiske sjukehus. I 13,5 % av desse vart pasientane utskrivne til sjukeheimar, andre institusjonar eller heimen, og hadde samtidig behov for vidare oppfølging av kommunehelsetenesta. Over halvparten av pasientane var over 80 år, og dei aller fleste med fleire lidingar samstundes. Mange av desse er sårbare pasientar der hyppige flyttingar t.d. gjennom reinnleggingar er ei utfordring.

Medan akutte reinnleggingar innan 30 dagar for andre pasientgrupper gjekk noko ned i perioden, var den dobbelt så høg for denne pasientgruppa (på 13,5 %) og omfatta så mykje som kvar 5. pasient.

Riksrevisjonen har sett på kvaliteten på pasientinformasjonen og i kva grad denne kjem fram til rett tid. Ein finn feil og manglar særleg i epikriser, medisinlister og vurderingar av funksjonsnivået hjå pasientane. Også ved innlegging er det ofte manglar frå kommunehelsetenesta knytt til desse områda. Det er også sjeldan at det involverte helsepersonellet vert gjort merksame på manglane.

Ein finn liten grad av systematisk opplæring av personalet om regelverk og prosedyrar kombinert med oppleving av tidspress hjå helsepersonell.
Det vertpeika på eit behov for meir tverrfaglege vurderingar, m.a. av fysioterapeutar og ergoterapeutar hjå pasientar med samansette lidingar. Individuelle planar og Koordinator er lite kjent og brukt. Riksrevisjonen meiner det er mogeleg å redusere unødige innleggingar gjennom betre samhandling.
Riksrevisjonen peikar her på aktuelle tiltak framover som felles og oppdaterte legemiddellister og ein gjennomgåande digital journalløysing for heile helsetenesta («En innbygger – en journal»).

 

Av Hans Johan Breidablik

PERSONSKADER MED SJUKEHUSBEHANDLING I SOGN OG FJORDANE

Førebygging av skader og ulykker er eit viktig mål for folkehelsearbeidet. I Samhandlingsbarometeret har vi to variablar som dekker dette området: a) Personskader med sjukehusbehandling og b) trafikkulykker.

Fig. 1. Når vi ser på den første av desse (a) finn vi følgjande for vårt fylke (Antall pasientar med personskader behandla i somatiske sjukehus per 1000 innbyggjarar per år. Gjennomsnitt av perioden 2013-2015).

Dette vil då berre omfatte skader som har medført sjukehusbehandling, og såleis ikkje dei som har vore til kommunehelsetenesta og legevakter, eller har behandla seg sjølv. Vi ser her at alle kommunane i Sogn og Fjordane ligg over landsgjennomsnittet. Dette kan ha samanheng med tersklar for å tilvise personskadar til spesialisthelsetenesta, og kor komplett rapporteringa er inn til det nasjonale registeret. Ein må difor være varsam med konklusjonar her.

Fig. 2. Ser vi på utviklinga over tid får vi følgjande mønster:

Vi ser her at omfanget av personskader er svært stabilt over dei tidsperiodane vi har tal for.
Fig. 3. Kvar skjer skadene? (Y-akse er her basert på antall skadetilfelle rapportert frå Helse Førde i år 2016)

Den største gruppa av skader skjer i eigen bustad og nærområda, medan skader under sport kjem på andreplass.

 

Av Hans Johan Breidablik