Fjerning av mandlar (tonsillektomi) i Sogn og Fjordane – klar nedgang over tid
Fjerning av halsmandlar har vore eit mykje utført kirurgisk inngrep over lang tid. Den største delen av pasientane er barn og unge, og inngrepet skjer i narkose (fullbedøving).
Tidlegare var indikasjonen mest gjentakande halsbetennelsar, men etter kvart er også luftvegsproblem med snorking og evt. pustestopp kome inn som ein hyppigare indikasjon. Det vert arbeidd med å få i stand eit norsk kvalitetsregister på området.
Inngrepet er eit av dei første der ein såg uforklarlege lokale variasjonar i omfang. Pasientar og pårørande har vist seg i stor grad å være nøgde med inngrepet, medan ein i kunnskapsoppdateringar har vore meir blanda når det gjeld vurderingar av kva nytte inngrepa har. Ein varierande andel av inngrepa skjer i private institusjonar (sjå figur 2 under).
I eit stort forskingsarbeid med opptil 30 års oppfølgjing frå Danmark er det funn som kan tyde på at ein kan ha uheldige verknader av inngrepa på lang sikt. Lenke til denne: https://jamanetwork.com/journals/jamaotolaryngology/fullarticle/2683621
I Utposten, som er eit medisinsk tidsskrift for norsk allmennmedisin, er det nyleg publisert ein artikkel med utgangspunkt i eit arbeid som er gjort i Sogn og Fjordane, med tittelen «Praksisvariasjon for tonsillektomi.» (Dunseth, Halvorsen, Breidablik, Meland. Utposten nr. 4 – 2018).
I samandraget frå artikkelen står det følgjande:
«BAKGRUNN: Tonsillektomi er et inngrep med stor geografisk variasjon. Vi undersøker variasjonen; i hvilken grad det skjer endringer over tid; og i hvilken grad fastlegers holdninger og henvisningspraksis og omfanget av private tilbydere er assosiert med inngrepsfrekvensen. MATERIALE OG METODE: Data er hentet fra Norsk pasientregister (NPR) og Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE). Spørreskjema ble sendt elektronisk til 627 fastleger (svarprosent 31) og til 58 ØNH-avdelinger og avtalespesialister (svarprosent 43). RESULTATER: Inngrepshyppigheten var 267 prosent høyere i regionen med høyest inngrepsfrekvens sammenliknet med regionen med lavest. Fastlegenes opplevelse av å få tilbakemelding fra ØNH-spesialistene om avventende observasjon samvarierte med inngrepsfrekvensen Vi fant en tendens til negativ samvariasjon mellom totalt antall tonsillektomier og den private andelen av utførte inngrep. På nasjonalt nivå endret inngrepsfrekvensen seg ikke. Et stort flertall av ØNH-spesialistene anga at nasjonale indikasjonskriterier ville vært viktig (83 prosent). FORTOLKNING: Praksisvariasjonen er stor og fastlegenes opplevelse av ØNH-spesialistenes anbefaling om avventende observasjon var assosiert med inngrepsfrekvensen. Dette kan berettige nasjonale retningslinjer og fokus på lik praksis når det gjelder råd om avventende behandling kontra tonsillektomi.»
Vi ser av figuren over at omfanget i Helse Førde-området i perioden 2011-2014 ligg noko over resten av Helse Vest-området når det gjeld omfanget av slike inngrep, og at svært få av desse blir utførte i private institusjonar.
I Samhandlingsbarometeret har ein heilt frå starten i 2011 sett på omfanget av operasjonar i alderen opp til 18 år i Sogn og Fjordane. Dei aller fleste blir her opererte ved Øyre-Nase-Halsavdelinga ved Førde sentralsjukehus.
I figuren under ser vi utviklinga over tid for vårt fylke. Det er som den stipla trendlinja viser, ein klar nedgang i omfanget av desse inngrepa over tid.
