Samhandlingsbarometeret har dei siste åra hatt studentgrupper utplasserte i praksis i emneområdet førebygging, der dei skal skrive oppgåve om eit valt tema. Hausten 2021 hadde ei gruppe på 4 studentar praksisperiode i SB.
Etter demonstrasjon av variablar i barometeret valde studentane å sjå på problematikken omkring utanforskap mellom unge, i utgangspunktet eit ganske krevjande og samansett emneområde.
Nemninga NEET blir ofte brukt internasjonalt, og er definert som personar som ikkje er i arbeid, utdanning eller under opplæring. Det å falle utanfor samfunnet vil kunne ha konsekvensar på både samfunns- og individnivå. SB har eigen indikator for utanforskap hos yngre/andre.
Spørsmålet studentene ville finne ut om var følgjande: “Hvorfor er menn i alderen 16-25 år mer utsatt for utenforskap enn kvinner?”
Studentane studerte taldata, og gjekk gjennom aktuell forskingslitteratur på området. Etter dette avtalte dei å intervjue nøkkelpersonar i eit par kommunar om problematikken lokalt (NAV/Helsearbeidar).
Avslutninga på oppgåva er følgjande:
«I problemstillingen vår ønsker vi å finne svar på hvorfor gutter er mer utsatt for utenforskap enn jenter. Ifølge statistikk og forskning viser det at det ikke er signifikante forskjeller mellom gutter og jenter når det kommer til utenforskap. Annen forskning viser at det er flere jenter som er utenfor enn gutter, men at dette er innenfor spesielle aldersgrupper. Dette henger sammen med graviditet, utsatt utdanning, permisjon uten lønn osv. Det kan gjøre problemstillingen vår kan bli motsigende. I tillegg viser statistikk risikogrupper som innvandrere med språk-, integrering- og kulturforskjeller. Barnevernsbarn og de som har hatt en trøblete barndom med omsorgssvikt og økonomiske vansker har større sannsynlighet for å falle utenfor. De med lav sosioøkonomisk status er også mer utsatt for å havne under kategorien NEET senere i livet.
En vil nok aldri finne et presist svar på hvorfor gutter har en høyere sannsynlighet enn jenter til å falle utenfor, men det kan tenkes at det har sammenheng med at de har vanskeligheter for å åpne seg opp om sine psykiske lidelser, sliter med å mestre skolen og har lettere for å ikke bli tatt på alvor. For eksempel kan det med å skape relasjonsbygging være en stor faktor for å hjelpe et annet menneske ut av en vanskelig situasjon. Det å utnytte de ressursene som er tilgjengelige både gjennom NAV, IPS og helsesøster vil hjelpe å fremme mestring hos en person som er på vei til å falle/har falt utenfor. Ved å ta tak i «dem» det gjelder tidlig og utjevne sosiale forskjeller, sammen med å ha motiverende intervju som motiverer personen til endring, kan ha stor helsefremmende effekt. Det er viktig å opplyse både elever på ungdomsskolen og videregående om hvor stor betydning det har å få seg en utdanning og sette lys på hvilke konsekvenser det har på både individ- og samfunnsnivå. Utenforskap må forebygges på ulike arenaer, ikke bare i helsesektoren».
Samhandlingsbarometeret takkar studentane for eit godt og interessant samarbeid.
Navn fra venstre: Tuva Nes Hansen, Maren Søyland, Malin Frækaland og Thea Skarsgård
