Pasientane våre får tilbod om videokonsultasjonar

 

For å halde fysiske møter mellom menneskjer til eit minimum og redusere risiko for smitte, vil sjukehusa no bruke videokonsultasjonar så langt det er mogleg.

– Det er viktig å halde dei tilsette og pasientar friske, samstundes som alle skal få eit godt og tilstrekkeleg tilbod. At vi no kan tilby videokonsultasjonar er eit viktig tiltak for å redusere smitterisikoen i sjukehusa, men òg å sikre at pasientane får eit trygt og frivillig alternativ for kontakt med sin behandlar, seier utviklingsdirektør i Helse Førde Anne Kristin Kleiven.

Alle som har erfaring med  bruk av offentlege tenester nett, vil meistre denne løysinga. God rettleiing i bruk av video-tenesta er publisert på Helse Førde sine nettsider. Det er også tilbod om brukarrettleiing via telefon.

Videokonsultasjonen startar i innkallingsbrevet som blir sendt pasienten digitalt
Dei pasientane som er aktuelle for ein videokonsultasjon vil bli kontakta av sjukehuset. Innkallinga vert sendt til pasienten si side på Helsenorge.no. Når pasienten opnar brevet vil det ligge ei aktiv lenke til videokonsultasjonen i innkallinga.

– Behandlaren vurderer om ein konsultasjon krev at pasienten er fysisk til stades, eller om konsultasjonen kan bli gjennomført via video eller telefon. Dersom pasienten ikkje kjenner seg komfortabel med konsultasjon på video er det lov å takke nei og be om anna løysing, seier Kleiven.

Videokonsultasjonar treng ikkje anna utstyr enn det folk flest har
Pasienten kan logge seg inn, og kople seg på videokonsultasjonen på via smarttelefon, PC eller nettbrett.

Det er fordelar og ulemper med dei dei fleste digitale tenestene, men med videokonsultasjonar kan pasienten vere heime og verne seg sjølv og andre mot smitte, og likevel få ein god konsultasjon med behandlaren sin.

Meir informasjon om å kople seg opp til videokonsultasjon, finn du her: https://helse-vest-ikt.no/aktuelt/videokonsultasjon-med-behandlar-via-helsenorgeno#oppkopling-til-videokonsultasjonen

 

Fortløpande informasjon og status om samhandling rundt Covid-19

OPPDATERTE FOLKETAL ETTER NY REGION- OG KOMMUNESTRUKTUR – KOR MANGE ER I RISIKOGRUPPA KNYTT TIL KORONAVIRUSET I ULIKE KOMMUNAR?

Situasjonen rundt koronaviruset dominerer for tida nyhendebildet i alle land.

I Helse Vest sitt ansvarsområde har ein pr. 25. mars 15 koronasjuke innlagde i Helse Bergen og Helse Stavanger, 9 i Helse Fonna og 1 i Helse Førde. Men dette bildet vil endre seg frå dag til dag, og det er forventa ein auke framover utan at det er råd å seie kor stor denne blir.

Eldre er ei særleg risikogruppe, og det blir rådd i frå å ha samkvem med desse frå andre i familien. Det blir også diskutert om ein skal sette inn endå strengare tiltak for å verne nettopp denne gruppa, der mange også bur på ulike kommunale institusjonar.

Det kan difor vere av interesse å få fram kor mange som er i denne gruppa rundt om i kommunane i Helse Vest-området.

Oppdaterte folketal pr, 01.01.2020 viser at Helse Stavanger har 13% av folketalet sitt over 67 år, Helse Bergen 14%, medan Helse Fonna og Helse Førde har klart fleire med 17% av befolkninga.

Befolkningstal for kommunane i Helse Førde sitt opptaksområdet finn du her.

Andelen eldre over 67 år varierer betydeleg innanfor Helse Vest-området. T.d. har Sandnes i Rogaland 11% eldre. Kommunar som Tysnes og Hyllestad i Vestland har 24% eldre.

Samanslåing av kommunar, og særleg justering av grenser innanfor dei eldre kommunane (t.d. Bryggja i Nordfjord) har gjort det krevjande å få til korrekt befolkningsstatistikk bakover i tid for dei nye kommunane, t.d. Kinn.

Av Hans Johan Breidablik

Viktig informasjon angåande Korona

Helse Førde og kommunane har felles prosedyre for «Samarbeid mellom Helse Førde og kommunane ved influensapandemi»

Etter oppmoding frå koordineringsrådet vert no denne prosedyra sendt ut til alle kommunane v/kommunedirektørane for å starte arbeidet med å etablere operativt samhandlingsråd og taktisk samhandlingsgruppe.

I første omgang er det taktisk samhandlingsgruppe som vert etablert. Eksisterande prosedyre er ikkje heilt i tråd med dagens realitetar når det gjeld deltakarar og koordineringsrådet kom med følgjande forslag til samansetting av gruppa:

Frå kommunane: Jan Helge Dale, Thomas Vingen Vedeld, Øystein Furnes og Leiv Erik Husabø (kommune overlegar/smittevernlegar i hhv. Kinn, Stad, Sunnfjord og Sogndal), Elin Sørbotten (samhandlingskoordinator).

Frå Helse Førde: Kari Furevik (leiar smittevern) Terje Olav Øen (beredskapssjef), Laila Haugland (avd. sjef med. avd.), Robert Brennersted (avd. sjef AAM), Evy- Helen Helleseth (fagdirektør).

I ettertid er gruppa supplert med Frode Myklebust (Lærdal), Torgeir Finjord (med.fagleg rådgjevar med.avd.) og Tone Holvik (samhandlingssjef).

Fagdirektør Trine Hunskår Vingsnes i Helse Førde er leiar av gruppa.

Tilråding til kommunane: Prioriterte oppgåve

Taktisk samhandlingsgruppe sender no ut ei sterk oppmoding til kommunane om å gje høgste prioritet til førebuingar for å kunne handtere ein komande pandemi innan kort tid. Gruppa ber kommunane gå gjennom rutinar i samband med pandemi . Særleg er der behov for å kartleggje og starte planlegging i høve:

  • Lokalitetar for isolering/kohort
  • Personell
  • Utstyr

Samhandlingsgruppa ber og om at kommunane melder tilbake status for dei tre punkta til samhandlingskoordinator Elin Sørbotten innan torsdag 12.03.

Forankring av arbeidet i den taktiske samhandlingsgruppa

Kommunane og Helse Førde har behov for gjensidig informasjonsutveksling, involvering og samhandling for å sikre gode rutinar og for best mogleg å nytte dei ressursane vi har samla sett.

Den taktiske samhandlingsgruppa kan bistå med medisinske vurderingar og tilrådingar, og kan ta ei rolle i å koordinere tiltaka i primær- og spesialisthelsetenesta. For å kunne bidra med dette, treng gruppa forankring i kommunane. Helse Førde tok difor (på vegne av samhandlingsgruppa) dette opp som sak i Fylkesmannen sitt møte med kommunane og Helse Førde 09.03.20.

Praksiskonsulentane sender ut løpande informasjon til fastlegane. Denne informasjonen finn du og her https://samhandling-sfj.no/samhandlingstiltak/praksiskonsulentane/

 

 

Samhandlingskonferansen 2020 er avlyst/utsett

 På bakgrunn av den pågåande situasjonen med Korona er samhandlingskonferansen avlyst/utsett.

Vi kjem tilbake når situasjonen har roa seg.

 

 

Lærings- og mestringssenteret arrangerer ein fagdag for alle med direkte pasientkontakt i 1. og 2. linjetenesta. Her vil du få ein gjennomgang av nyttige framgangsmåtar i møte med pasientar, brukarar og pårørande. Både vanlege og meir utfordrande menneskemøte. Eksempla er realistiske, og du får innsikt i kva du gjer bra og korleis du kan bli betre.

Det er når vi gir omsorgsfull og rett behandling at det er gjevande å vere helsearbeidar. Når du er både varm og effektiv kjem den gode kjensla av å vite at du er god i jobben din.

Tema: «Varm og effektiv-god kommunikasjon i ein travel kvardag»

Tid:  kl 10-15.00

Program: Varm, effektiv og god kommunikasjon

Påmelding: 3.april anne.ovreboe@helse-forde.no eller 57 83 98 70

 

UFØRETRYGDING VESTLANDET pr. 2019

Noreg har ein høg andel uføretrygda personar samanlikna med mange andre land. Samstundes har ein låg arbeidsløyse og høg yrkesdeltaking generelt her i landet.

Ved utgangen av 2019 var det i overkant av 352 000 uføretrygda i landet (10,3% av befolkninga mellom 18 og 67 år), og talet auka med 13 000 i løpet av 2019. Det er uttrykt bekymring over utviklinga, også fordi befolkningsutviklinga gjer at det blir mindre andel av personar i arbeidsfør alder framover (sjå t.d. Samhandlingsbarometeret og variabelen «Berekraftsbrøk»).

Det er klare geografiske skilnader i andelane med uføretrygding der Aust-Agder og Østfold ligg på topp med 14,8% og Oslo på botnen med 5,9%. Område med høg andel eldre vil naturleg også ha meir uføretrygding. Kvinner er meir uføretrygda enn menn, og skilnaden mellom kjønna har auka over tid slik figuren under viser.

Fig. 1 Utvikling over tid nasjonalt for kvart kjønn

Fig. 2 Uføretrygding og alder

Vi ser ei jamn auke uføretrygda med aukande alder fram til 65 års-alderen, fallet deretter har truleg med pensjonsordningar å gjere. Det er likevel i dei yngre aldersgruppene ein særleg har sett auke i uføretrygding.

 

Korleis er situasjonen i Helse Vest sitt opptaksområde (Vestlandet med gjeldande regioninndeling pr. 2019)

Fig. 3 Utvikling for Vestlandsfylka

Vi ser at alle dei dåverande tre fylka på Vestlandet hadde lågare andel av uføretrygda enn landet generelt, og at det ved utgangen av 2019 ikkje var skilnader mellom dei tre fylka (8,3%), (Sogn og Fjordane hadde den eldste befolkninga av dei tre).

Fig. 4 Andel uføretrygda i kommunar/bydelar i Helse Vestområdet 2019 (obs. at ikkje alle radetikettane = kommunane/bydelane har fått plass til namnet)

I Helse Vest sitt opptaksområde ligg dei to Rogaland-kommunane Sokndal og Lund høgast med 13,9%/13,4% av befolkninga, deretter kjem Vaksdal i dåverande Hordaland (12,7%) og Høyanger i dåverande Sogn og Fjordane med 12,4%.

I den andre enden ligg dåverande Sogndal kommune i Sogn og Fjordane med 5,6% og Bergenhus bydel i Bergen med det same. Skilnaden er altså 2,5 gonger frå lågast til høgast.

Konklusjonar
• Helse Vest-området ligg klart under landsgjennomsnittet for uføretrygding.
• Ved utgangen av 2019 hadde dei tre tidlegare Vestlandsfylka same andel av uføretrygda med 8,7% av befolkninga mellom 18 og 67 år.
• Det er 2,5 gonger skilnad mellom lågaste (Sogndal) og høgaste kommune (Sokndal) når det gjeld omfang av uføretrygding
• Både alderssamansetning av befolkninga, utdanningsnivå og det lokale arbeidslivet spelar nok inn på omfanget.

Av Hans Johan Breidablik

Sjølvmord i Helse Vest området

Ari Behn sitt sjølvmord i jula har ført til ein stor debatt omkring denne problematikken. Stikkord for denne debatten har gått mykje på openheit omkring eigne problem og tilbodet innan psykisk helsevern. Vurdering av sjølvmordrisiko er også del av vurderingane innan det psykiske helsevernet.
Vi veit at berre halvparten av dei som tek sjølvmord har kontakta hjelpeapparatet, og mange er yngre menn. Talet på sjølvmordforsøk er imidlertid langt høgare og dominert av yngre kvinner.
Det kan difor være av interesse å sjå på omfanget og utviklinga av talet på sjølvmord over tid for Vestlandet samanlikna med Noreg og det fylket som ligg høgast på statistikken (Nordland fylke).

Fig. 1 Utvikling av sjølvmord over tid i Helse Vest-området (etter tidlegare regioninndeling) samanlikna med Norge og Nordland

I 10-årsperioden (2009-2018) ser vi av dei stipla trendlinjene at både Sogn og Fjordane og Nordland har hatt ein aukande førekomst, men med ein betydeleg skilnad mellom desse fylka (Sogn og Fjordane 8,9 pr. 100 000 innbyggjarar mot Nordland fylke med 15,8 i 2018). Begge desse regionane har elles likskap ved å være «utkantfylke» med mykje spreidd folkesetnad.
Utviklinga nasjonalt (Noreg) viser ikkje større endringar i perioden, og heller ikkje i Rogaland og Hordaland har bildet endra seg så mykje (at tala hoppar opp og ned i dei ulike åra har nok delvis samanheng med at det er få tilfelle, og dermed meir tilfeldig variasjon). Det er ikkje store nok tal til å vise sjølvmord ned på kommunenivået.

Dersom vi deler inn alle sjølvmorda i Noreg etter kjønn og dei viktigaste måtane det skjer ved, får vi ei fordeling som vist i figur 2.

Fig. 2 Samla tal sjølvmord i Norge, kjønnsfordeling og viktigaste måtar (henging/kveling og forgifting over perioden 2014-2018)

Det er over dobbelt så mange menn (472 i 2018) som kvinner (202 i 2018). For menn er det ein auke frå 2017 til 2018. Forgiftingar som måte er ganske lik mellom kjønna, medan henging/kveling er vanlegare mellom menn.

Fig. 3 Utvikling over ein lengre periode (1970-2018) fordelt på kjønn og to aldersgrupper innan Helse Vest-området (stripla linjer er gjennomsnittet av 5-årsperiodar)

Yngre kvinner ligg lågast, og utan særleg endring i perioden, medan dei eldre 45-75 år ligg høgare og med noko meir variasjon over tid. For dei yngre mennene 0-44 år, ser det ut til å være ein topp midt i tidsperioden. For eldre menn er det ein topp på 80-talet.
Datakjelder: Norgeshelsa/Dødsårsaksregisteret.

Lenke til Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging:

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/

Oppsummert:
• Det har vore stor merksemd omkring sjølvmordsproblematikken i seinare tid.
• Talet på sjølvmord svingar, men ser ikkje ut til å gå ned over tid slik vi vi t.d. ser innanfor andre dødsårsaker/trafikkulykker
• Det er særleg menn i alderen 45-75 år som tek sjølvmord
• Det er stort behov for å finne effektive førebyggande tiltak

 

 

Fagnettverksamling for eldremedisin/eldreomsorg 26.mars er avlyst

Fagnettverksamling innan eldremedisin/eldreomsorg er 26.mars er avlyst.

På grunn av smittesituasjon knytt til koronavirus avlyser vi fagdagen 26.mars. Dette er i samsvar med råd frå Folkehelseinstituttet og i samråd med kommuneoverlege.

Vi vil vurdere om vi kan tilby kommunane tema/undervisning på video/webinar, men vil avvente til vi ser om det er realistisk og fornuftig med tanke på ressursbruk og prioritering i denne situasjonen.

Kontaktperson: Greta Gard Endal, Eldremedisinsk poliklinikk – Førde/SESAM,  greta.elisabet.gard.endal@helse-forde.no 

Arrangør:  USHT-Sogn og Fjordane og SESAM (Senter for Eldremedisin og samhandling)

Forskningsartikkel basert på data frå unge i Sogn og Fjordane

Samhandlingsbarometeret har i sin Folkehelsedel data frå ulike kartleggingar som er gjennomført i skulane i det som inntil 2020 var Sogn og Fjordane fylke. Resultata frå desse er også brukt i ulike vitskapelege publikasjonar.
Den siste av desse vart nyleg publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health, og såg på følgjer av familieoppløysing (skilsmisse) og seinare foreldrekontakt.

Dette var basert på svar frå i alt 1225 elevar i ungdomsskulealder som var med i kartleggingane både i 2011 og 2013. Sogn og Fjordane har gjennomgåande lågt omfang av familieoppløysing. 17 prosent av elevane oppgav dette i 2011, og det auka med 5 prosent i løpet av dei neste to åra fram til 2013. Nasjonalt vil rundt 40 prosent av alle norske barn oppleve at foreldra går frå kvarandre, før dei har nådd slutten av tenåra.

I tidlegare liknande studiar har ein vist at det er særleg dei borna som misser kontakten med foreldra (i hovudsak far) som opplever meir helseplager. Hovudverk, nakkesmerter og psykiske helseplager er typiske eksempel. Forskinga viser og at desse barna har lågare sjølvtillit.
Denne studien fann at skilsmisse i seg sjølv hadde liten betydning for tenåringane. Men tap av fortrulegheit (kommunisere om vanskelege tema) med ein av foreldra, viser seg å ha sterk innverknad på helseplager og sjølvtillit.

Fortrulegheit med både mor og far er viktig for barnet, men vi finn først og fremst ein sterk effekt av redusert fortrulegheit med far. Dette ser vi kan gje barn både psykiske og fysiske helseplager, seier professor emeritus Eivind Meland, som har leia denne studien.

Han meiner dette talar klart for at hovudregelen etter samlivsbrot må vere at mor og far får like mykje samvær med barna. Praksisen med at ein av foreldra nærast vert valde vekk etter ei skilsmisse må endrast, og lovgjevarar over det meste av Europa held no også på å ta konsekvensane av denne kunnskapen seier han.

Les meir om studien her

Lenke til studien