UFØRETRYGDING VESTLANDET pr. 2019

Noreg har ein høg andel uføretrygda personar samanlikna med mange andre land. Samstundes har ein låg arbeidsløyse og høg yrkesdeltaking generelt her i landet.

Ved utgangen av 2019 var det i overkant av 352 000 uføretrygda i landet (10,3% av befolkninga mellom 18 og 67 år), og talet auka med 13 000 i løpet av 2019. Det er uttrykt bekymring over utviklinga, også fordi befolkningsutviklinga gjer at det blir mindre andel av personar i arbeidsfør alder framover (sjå t.d. Samhandlingsbarometeret og variabelen «Berekraftsbrøk»).

Det er klare geografiske skilnader i andelane med uføretrygding der Aust-Agder og Østfold ligg på topp med 14,8% og Oslo på botnen med 5,9%. Område med høg andel eldre vil naturleg også ha meir uføretrygding. Kvinner er meir uføretrygda enn menn, og skilnaden mellom kjønna har auka over tid slik figuren under viser.

Fig. 1 Utvikling over tid nasjonalt for kvart kjønn

Fig. 2 Uføretrygding og alder

Vi ser ei jamn auke uføretrygda med aukande alder fram til 65 års-alderen, fallet deretter har truleg med pensjonsordningar å gjere. Det er likevel i dei yngre aldersgruppene ein særleg har sett auke i uføretrygding.

 

Korleis er situasjonen i Helse Vest sitt opptaksområde (Vestlandet med gjeldande regioninndeling pr. 2019)

Fig. 3 Utvikling for Vestlandsfylka

Vi ser at alle dei dåverande tre fylka på Vestlandet hadde lågare andel av uføretrygda enn landet generelt, og at det ved utgangen av 2019 ikkje var skilnader mellom dei tre fylka (8,3%), (Sogn og Fjordane hadde den eldste befolkninga av dei tre).

Fig. 4 Andel uføretrygda i kommunar/bydelar i Helse Vestområdet 2019 (obs. at ikkje alle radetikettane = kommunane/bydelane har fått plass til namnet)

I Helse Vest sitt opptaksområde ligg dei to Rogaland-kommunane Sokndal og Lund høgast med 13,9%/13,4% av befolkninga, deretter kjem Vaksdal i dåverande Hordaland (12,7%) og Høyanger i dåverande Sogn og Fjordane med 12,4%.

I den andre enden ligg dåverande Sogndal kommune i Sogn og Fjordane med 5,6% og Bergenhus bydel i Bergen med det same. Skilnaden er altså 2,5 gonger frå lågast til høgast.

Konklusjonar
• Helse Vest-området ligg klart under landsgjennomsnittet for uføretrygding.
• Ved utgangen av 2019 hadde dei tre tidlegare Vestlandsfylka same andel av uføretrygda med 8,7% av befolkninga mellom 18 og 67 år.
• Det er 2,5 gonger skilnad mellom lågaste (Sogndal) og høgaste kommune (Sokndal) når det gjeld omfang av uføretrygding
• Både alderssamansetning av befolkninga, utdanningsnivå og det lokale arbeidslivet spelar nok inn på omfanget.

Av Hans Johan Breidablik

Sjølvmord i Helse Vest området

Ari Behn sitt sjølvmord i jula har ført til ein stor debatt omkring denne problematikken. Stikkord for denne debatten har gått mykje på openheit omkring eigne problem og tilbodet innan psykisk helsevern. Vurdering av sjølvmordrisiko er også del av vurderingane innan det psykiske helsevernet.
Vi veit at berre halvparten av dei som tek sjølvmord har kontakta hjelpeapparatet, og mange er yngre menn. Talet på sjølvmordforsøk er imidlertid langt høgare og dominert av yngre kvinner.
Det kan difor være av interesse å sjå på omfanget og utviklinga av talet på sjølvmord over tid for Vestlandet samanlikna med Noreg og det fylket som ligg høgast på statistikken (Nordland fylke).

Fig. 1 Utvikling av sjølvmord over tid i Helse Vest-området (etter tidlegare regioninndeling) samanlikna med Norge og Nordland

I 10-årsperioden (2009-2018) ser vi av dei stipla trendlinjene at både Sogn og Fjordane og Nordland har hatt ein aukande førekomst, men med ein betydeleg skilnad mellom desse fylka (Sogn og Fjordane 8,9 pr. 100 000 innbyggjarar mot Nordland fylke med 15,8 i 2018). Begge desse regionane har elles likskap ved å være «utkantfylke» med mykje spreidd folkesetnad.
Utviklinga nasjonalt (Noreg) viser ikkje større endringar i perioden, og heller ikkje i Rogaland og Hordaland har bildet endra seg så mykje (at tala hoppar opp og ned i dei ulike åra har nok delvis samanheng med at det er få tilfelle, og dermed meir tilfeldig variasjon). Det er ikkje store nok tal til å vise sjølvmord ned på kommunenivået.

Dersom vi deler inn alle sjølvmorda i Noreg etter kjønn og dei viktigaste måtane det skjer ved, får vi ei fordeling som vist i figur 2.

Fig. 2 Samla tal sjølvmord i Norge, kjønnsfordeling og viktigaste måtar (henging/kveling og forgifting over perioden 2014-2018)

Det er over dobbelt så mange menn (472 i 2018) som kvinner (202 i 2018). For menn er det ein auke frå 2017 til 2018. Forgiftingar som måte er ganske lik mellom kjønna, medan henging/kveling er vanlegare mellom menn.

Fig. 3 Utvikling over ein lengre periode (1970-2018) fordelt på kjønn og to aldersgrupper innan Helse Vest-området (stripla linjer er gjennomsnittet av 5-årsperiodar)

Yngre kvinner ligg lågast, og utan særleg endring i perioden, medan dei eldre 45-75 år ligg høgare og med noko meir variasjon over tid. For dei yngre mennene 0-44 år, ser det ut til å være ein topp midt i tidsperioden. For eldre menn er det ein topp på 80-talet.
Datakjelder: Norgeshelsa/Dødsårsaksregisteret.

Lenke til Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging:

https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/

Oppsummert:
• Det har vore stor merksemd omkring sjølvmordsproblematikken i seinare tid.
• Talet på sjølvmord svingar, men ser ikkje ut til å gå ned over tid slik vi vi t.d. ser innanfor andre dødsårsaker/trafikkulykker
• Det er særleg menn i alderen 45-75 år som tek sjølvmord
• Det er stort behov for å finne effektive førebyggande tiltak

 

 

Fagnettverksamling for eldremedisin/eldreomsorg 26.mars er avlyst

Fagnettverksamling innan eldremedisin/eldreomsorg er 26.mars er avlyst.

På grunn av smittesituasjon knytt til koronavirus avlyser vi fagdagen 26.mars. Dette er i samsvar med råd frå Folkehelseinstituttet og i samråd med kommuneoverlege.

Vi vil vurdere om vi kan tilby kommunane tema/undervisning på video/webinar, men vil avvente til vi ser om det er realistisk og fornuftig med tanke på ressursbruk og prioritering i denne situasjonen.

Kontaktperson: Greta Gard Endal, Eldremedisinsk poliklinikk – Førde/SESAM,  greta.elisabet.gard.endal@helse-forde.no 

Arrangør:  USHT-Sogn og Fjordane og SESAM (Senter for Eldremedisin og samhandling)

Forskningsartikkel basert på data frå unge i Sogn og Fjordane

Samhandlingsbarometeret har i sin Folkehelsedel data frå ulike kartleggingar som er gjennomført i skulane i det som inntil 2020 var Sogn og Fjordane fylke. Resultata frå desse er også brukt i ulike vitskapelege publikasjonar.
Den siste av desse vart nyleg publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Public Health, og såg på følgjer av familieoppløysing (skilsmisse) og seinare foreldrekontakt.

Dette var basert på svar frå i alt 1225 elevar i ungdomsskulealder som var med i kartleggingane både i 2011 og 2013. Sogn og Fjordane har gjennomgåande lågt omfang av familieoppløysing. 17 prosent av elevane oppgav dette i 2011, og det auka med 5 prosent i løpet av dei neste to åra fram til 2013. Nasjonalt vil rundt 40 prosent av alle norske barn oppleve at foreldra går frå kvarandre, før dei har nådd slutten av tenåra.

I tidlegare liknande studiar har ein vist at det er særleg dei borna som misser kontakten med foreldra (i hovudsak far) som opplever meir helseplager. Hovudverk, nakkesmerter og psykiske helseplager er typiske eksempel. Forskinga viser og at desse barna har lågare sjølvtillit.
Denne studien fann at skilsmisse i seg sjølv hadde liten betydning for tenåringane. Men tap av fortrulegheit (kommunisere om vanskelege tema) med ein av foreldra, viser seg å ha sterk innverknad på helseplager og sjølvtillit.

Fortrulegheit med både mor og far er viktig for barnet, men vi finn først og fremst ein sterk effekt av redusert fortrulegheit med far. Dette ser vi kan gje barn både psykiske og fysiske helseplager, seier professor emeritus Eivind Meland, som har leia denne studien.

Han meiner dette talar klart for at hovudregelen etter samlivsbrot må vere at mor og far får like mykje samvær med barna. Praksisen med at ein av foreldra nærast vert valde vekk etter ei skilsmisse må endrast, og lovgjevarar over det meste av Europa held no også på å ta konsekvensane av denne kunnskapen seier han.

Les meir om studien her

Lenke til studien