Samhandlingsnytt: Innovasjonsmidler fra Helse Vest til PustDegBedre

PustDegBedre er et av to prosjekt i Helse Førde som fikk innovasjonsmidler fra Helse Vest for 2020. PustDegBedre er en pedagogisk plattform som skal hjelpe lungesyke å mestre hverdagen på en bedre måte gjennom å bruke visualiserte pusteøvinger.

Bakgrunn for og målsetting med PustDegBedre

Mange lungesyke ved Helse Førde behandles av fysioterapeut både poliklinisk og ved innleggelser. Pasientene er ofte i dårlig allmenntilstand, har lite energi og begrenset kapasitet i behandling og fremtredende symptom er pustebesvær som skyldes slimplager og åndenød. Lungefysioterapi består i stor grad veiledning i slim-mobiliserende teknikker hvor kvalitetskriteriene for behandling er at den skal være effektiv, skånsom, motiverende og selvstendiggjørende. Veiledningen foregår muntlig og oppfølging på egen hånd er ofte krevende for pasientene. Hovedmålsettingen er å styrke pasientens egenbehandling ved å gi de nyttige verktøy for å håndtere pustebesværet samt gi grundig opplæring i hvordan de skal håndtere symptomene ved hjelp av de ulike pusteteknikkene.

Helse Førde har utvikla eit informasjons- og veiledningsverktøy som gjør det lettere for både pasient, fysioterapeut, pårørende og øvrig helsepersonell å følge opp behandlingen. Virkemidlet er en app som benytter seg av animasjoner og på den måten visualisere innholdet som kan være krevende å absorbere.
“Hovedmålet for prosjektet er å gi lungesyke og fysioterapeuter økt kunnskap og innsikt i hvordan en kan lindre symptomer som slimplager og åndenød”.
Gjennom økt kunnskap styrkes lungesykes evne til å hjelpe seg selv, slik at de blir i bedre stand til å ivareta mål om egenbehandling og derav mestre symptomer knyttet til lungesykdommen. Ved å tilrettelegge for økt kontroll i eget liv, fremmes mestring og livskvalitet. PustDegBedre skal også systematisere fysioterapeuters behandling av pasientgruppen og sikre en standardisert behandling som svarer til dagens kunnskapsbaserte praksis.

Innholdet i PustDegBedre:
For de lungesyke innebærer dette at pusteteknikken er visualisert ved hjelp av en digital roterende 3D- dukke som utfører den. Pasienten kan følge dukken under utførelse og på den måten få hjelp til gjennomføring av teknikken. De kan også få mer informasjon ved å fjerne hudteksturen og derav se hvordan muskulatur bidrar at lungene fylles/tømmes for luft. Pasientene kan oppdatere seg på hva som skjer i luftveiene når de utfører øvelsen ved hjelp av animasjoner. Dette bidrar til å styrke forståelsen hos pasienten som igjen kan øke etterlevelsen og sikre kontinuitet i behandling. Tekst vil selvsagt også være tilgjengelig som forsterkende effekt på det visuelle innholdet.

 


Applikasjonen er bygd opp med en «admin-konsoll» for fysioterapeuter. Her kan fysioterapeuten velge ut hvilke pusteteknikker den enkelte pasienten har behov for samt dosere hver enkelt teknikk med lengde på inn/utpust samt antall repetisjoner. På den måten kan verktøyet tilpasses den enkelte pasient, da fysioterapeutens innstillinger vil manifestere seg i den digitale dukkens utførelse av teknikken. I tillegg til tilpassing av øvelser vil også fysioterapeuten kunne sette på varsel slik at pasienten får en påminning om å gjøre øvelsene sine på et bestemt klokkeslett ila dagen. Språket kan også velges ut fra om det er fysioterapeut eller pasient som er målgruppen for informasjonen.

Bilde over viser en metafor forå forklare LFF-prinsippet på enklere måte for pasienten

Ambisjonen for PustDegBedre 2020:
Målet for 2020 er å teste applikasjonen på mange brukere. Det vil være behov for ytterligere optimaliseringer av applikasjonen, blant annet å knytte lyd til øvelsene. Det er også fokus på spredning/implementering både regionalt og nasjonalt samt innhenting av data som kan brukes i forskning.

Av Elin Johnsen

Red: Anne Marte Sølsnes

KOSTRA-tal i Samhandlingsbarometeret

Nye variablar og nytt oppsett for inndeling etter Kostragruppe

Samhandlingsbarometeret har hatt KOSTRA-tal (KOmmune-STat-RApportering) i fleire år. Dette er eit nasjonalt informasjonssystem som leverer styringsinformasjon til den kommunale verksemda. Det er Statistisk sentralbyrå som hentar inn opplysingar frå kommunane sjølve, og desse vert nytta til styringsinformasjon for kommunar, bydelar og fylkeskommunar.

Systemet inneheld svært mange variablar, og har vore under omdanning. I den nye utgåva er det 18 kjernevariablar vi legg ut i Barometeret, og desse er no tilgjengelege for åra 2015-2018.

Frå brukarane si side har det også kome ønskje om at ein på ein enkel måte kan sjå kva Kostra-gruppe (med nummer 1-16) den aktuelle kommunen høyrer til, slik at ein lettare kan samanlikne seg med andre kommunar innanfor same gruppe.

Under er vist eksempel på ny presentasjon av variabel i Samhandlingsbarometeret:

Fig. 1 Figuren viser Kostra-variabelen Brutto utgifter til kommunale helse- og omsorgstenester pr. innbyggar. Dette er alle utgifter som går med på området, og inkludera også delar som kommunen får refundert utanfrå. Netto driftsutgifter vil difor være noko lågare.

Her er kommunane sine utgifter til helse- og omsorgstenester illustrert for Noreg, Sogn og Fjordane og kvar kommune. I tillegg er det enkelt å sortere t.d. etter aukande Kostra-gruppenummer. Dette vert gjort ved å sette peikaren i det blå feltet med Kostra-gruppe og nytte piltastane som då kjem fram i ruta.
Oppsettet her er etter dei noverande regionane (fylka) og kommunane i desse. For dei fire helseføretaksområda er det berre Sogn og Fjordane som har samsvar mellom opptaksområdet til Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane i dag. Dette vil endre seg i 2020 då ein går saman med Hordaland inn i Vestland fylke.

Fig. 2 Utvikling av brutto driftsutgifter i Helse Vest-området

I figuren ser vi at kommunane i Sogn og Fjordane i gjennomsnitt brukar opp mot 10 000 kr. meir pr. innbyggar i året enn landsgjennomsnittet. Hordaland ligg på landsgjennomsnittet, medan Rogaland ligg under. Vi ser også at det er ein betydeleg auke over kort tid i utgiftene for alle, og dette er før den såkalla «eldrebølga» er i gang for fullt.

Kva kan vere årsakene til dei markerte skilnadane i utgiftene?
Det vil sjølvsagt være ei rekke årsaker til slike skilnader, men det kan være nærliggande å peike på:
-Kommunestorleik
-Del av befolkninga over 80 år (demografi)
-Geografi og grad av spreidd busetnad
-Skilnad i sjukelegheit og særleg krevjande brukarar
-Skilnader i standard/kvalitet/organisering på tenestene
-Skilnader i bruk av tenester frå instansar utanfor kommunen

Det vil føre for langt å gå inn på slike meir komplekse samanhengar i denne nyhendesaka. Vi har valt å sjå på nokre enkle samanhengar, og brukar her opptaksområdet for Helse Førde (noverande Sogn og Fjordane) som døme.

a) Fig. 3 Samanheng mellom utgifter og kommunestorleik

Vi ser at utgiftene (blå linje) svingar mykje mellom kommunar av relativ lik storleik. Den generelle tendensen er at når kommunestorleiken aukar (raud line), er utgiftene pr. innbyggar lågare. Samanhengen totalt har ein korrelasjon på 0,65 som betyr ein høg grad av samvariasjon.

b) Fig. 4 Samanheng mellom utgifter og del eldre 80 år og over

Figuren viser betydeleg variasjonar mellom kommunar med om lag like store delar eldre over 80 år. Særleg utmerkar Balestrand seg. Kommunen har truleg ein større del yngre ressurskrevjande klientar etter at institusjonen for psykisk utviklingshemma som låg der (Granlia) vart nedlagd. Jamnar vi ut med bruk av trendliner (stripla) ser vi samla sett ein klar samanheng også her (korrelasjon 0,47).

c) Fig. 5 Samanheng mellom utgifter og bruk av DRG-poeng (ressursar) frå spesialisthelsetenesta

Her ser vi ikkje samvariasjon (korrelasjon 0,10) mellom ressursar brukt i kommunen og ressursar brukt i spesialisthelsetenesta. Ressursbruken i spesialisthelsetenesta ser altså ikkje ut til å samvariere med kostnadsnivå internt i kommunen.

Oppsummering:

-Kostnader for kommunane til helse- og omsorgstenester aukar i alle kommunane. Det er å forvente ein sterk auke vidare framover når «eldrebølgja» slår meir innover oss.

-I Sogn og Fjordane er kostnadane nærare 10 000 kroner meir pr. innbyggar enn landsgjennomsnittet. Hordaland ligg på snittet og Rogaland ligg under.

-Det er store skilnader mellom kommunane, også innanfor same Kostragruppe.

-I diskusjonar kring kommunesamanslåingar ser vi ofte uro for auka kostnadar.

-Grunnane til skilnadane er sjølvsagt samansette. I denne nyhendesaka har vi berre sett på enkle samanhengar i Sogn og Fjordane. Desse tyder på at kommunestorleik kan spele ei klar rolle. Det same er også auken i delen eldre over 80 år i befolkninga. Det er likevel ikkje samvariasjon med kor mykje sjukehusressursar (i form av DRG-poeng) kommunane forbrukar.

-Det bør stimulerast til helsetenesteforsking på dette området.

 

Av Hans Johan Breidablik