Kva meiner du om Samhandlingsbarometeret?

Dette ønskjer vi svar på i spørjeundersøkinga som er sendt ut i dag til eit utval personar i kommunane i Sogn og Fjordane og Rogaland. Om du ikkje har fått undersøkinga på epost, bruk gjerne lenken her og gje oss dine synspunkt.

Samhandlingsbarometeret er under kontinuerlig oppdatering og utvikling. Av den grunn har vi behov for å høyre di meining om korleis du opplever bruken og nytteverdien av Samhandlingsbarometeret. Undersøkinga tek ca 2 minutt (9 spørsmål).

Trykk her og bli med! 

Undersøkinga er anonym. Alle innspel er velkomne!

Svarfrist 1.oktober

Samhandlingsbarometeret og Samfunnsmedisin

Ein av nestorane innan norsk samfunnsmedisin, Magne Nylenna, har nyleg kome med ei bok med tittelen Samfunnsmedisin på norsk.

Kva forstår vi med samfunnsmedisin?
Samfunnsmedisin er ein av spesialitetane innan medisinen, og har slik sett sitt spesifikke utdanningsløp. Faget skal beskrive og analysere interaksjonar mellom menneske og omgjevnader. Det handlar om samanhengar, system, utviklingstrekk og helsemessige konsekvensar av desse. Måla er både å styrke helsa og å hindre uhelse i befolkninga gjennom organisering, prioritering og kunnskapsformidling.
Dei fleste medisinske spesialitetane rettar seg inn mot behandling av einskildpasientar innafor eit stort spekter av fagområde og sjukdommar. Samfunnsmedisinen har ikkje dette individretta perspektivet.
To særskilde perspektiv karakteriserar faget:
1. Samfunnsmedisinen er i stor grad retta inn mot grupper eller heile befolkninga (gruppeorienteringa). Gruppene kan vere av svært ulike størrelsar som t.d. innanfor skular, nabolag, fritidsaktivitetar, arbeidsplassar, aldersgrupper, kommunar, regionar, heile nasjonen eller også globalt. Samanlikningar mellom gruppene er sentrale element i faget.

2. Tidsdimensjonen er sentralt i faget. Andre delar av medisinen handlar mykje om konkrete sjukdomsforløp og påverknaden på desse. Samfunnsmedisinen skal sjå meir på dei lange linjene både bakover og framover, på samanhengen (konteksten) mellom helse og samfunnet i stort. Rådande haldningar og verdiar i samfunnet vil difor også spele inn i større grad enn når det gjeld den vanlege kliniske medisinen.
Sentralt i faget er også utviklinga av såkalla «samsjukdomar», der mange helseproblem handlar om forholdet menneske i mellom og i samfunnet. Problematikk rundt livsstil, subjektiv opplevelse, meistring og velbefinnande (livskvalitet) er typisk.

Samfunnsmedisin og Samhandlingsbarometeret
Mykje av verksemda i Samhandlingsbarometeret er basert på liknande perspektiv som Samfunnsmedisinen. Det skal vere ein open kunnskapsbank med data knytt til befolkning, helsetenester, samhandling og folkehelse, og med inndeling på aldersgrupper, kommunenivå, regionnivå og landsnivå for dei fleste variablane.
Perspektivet er også ofte meir langsiktig enn den løpande styringsinformasjonen som dei som driv tenestene også har bruk for. Barometeret vil difor vere særleg egna for dei som driv med planlegging og utvikling av tenestene, folkehelsearbeid og for dei som vil drive forsking på desse områda. Kommunelegar og andre som driv med samfunnsmedisinske/ folkehelserelaterte oppgåver vil truleg også kunne finne svar på ein del av sine spørsmål her.
God samhandling blir stadig viktigare for velfungerande tenester både i spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Samhandlingsbarometeret tek sikte på å vere ein sentral instans for å plukke ut og presentere relevante data som kunnskapsgrunnlag for styring og utvikling innan samhandling i Helse Vest sitt opptaksområde.

 

Pasientreiser – to nye variablar i Samhandlingsbarometeret

Etter ønskje frå brukargrupper av Samhandlingsbarometeret har vi tatt inn statistikk knytt til pasienttransport med drosje. Dette gjeld både reiser internt i kommunane og reiser til/frå spesialisthelsetenesta. Samla sett representerer desse reisene store kostnader. Alle kostandane vert dekka av spesialisthelsetenesta, også transportar internt i kommunane sjølve. Samstundes er slike reiser ei viktig inntektskjelde for drosjenæringa, og kan være med på å oppretthalde drosjetilbodet i mindre utkantkommunar. Datamaterialet har Barometeret fått gjennom eit samarbeid med Pasientreiser Helse Førde.

Mykje pasienttransport føregår også gjennom andre former som bruk av eigen bil eller offentlege transportmiddel. I nokre kommunar har Pasientreiser heller ikkje avtalar med drosjenæringa lokalt. I tillegg kjem ambulansetransport med dei sjukaste pasientane som må transporterast liggande og med følgje av fagpersonell. Desse reisene er ikkje med i talmaterialet her.

1. Pasienttransport internt i kommunane
Dette handlar i hovudsak om rekvirerte drosjetransportar til/frå fastlegar og fysioterapeutar.

Figur 1: Interne drosjereiser til/ frå kommunelegar i kommunane i Sogn og Fjordane i 2018

Det er ein klar variasjon mellom kommunane der Førde ligg lågast med 52 drosjeturar, medan Bremanger tilsvarande har 579 turar pr. 1000 innbyggar (Aurland har ikkje avtale med drosjene og har difor registrert 0 turar).

Figur 2: Interne drosjereiser til/frå fysioterapeutar i kommunane i 2018

Omfanget av drosjereiser til/frå fysioterapeutar er høgare enn for legebesøk, og også her ser vi ein stor variasjon frå Balestrand med 84 slike turar, medan Askvoll, Bremanger og Vågsøy har nesten like mange turar som det er innbyggarar i kommunen.

2. Pasienttransport mellom kommunar og ulike sjukehus i 2018

Ein stor prosentandel av drosjetransportane frå dei ulike kommunane går til næraste lokalsjukehus/sentralsjukehus i Helse Førde. Vi ser at kommunar i Indre Sogn sender mange til Lærdal sjukehus, og tilsvarande for Nordfjordkommunane til Nordfjord sjukehus. Frå Vik kommune går mange turar til Voss sjukehus og tilsvarande går mange turar frå Gulen til Haukeland Universitetssjukehus. Turar frå Nordfjordkommunar til og frå Helse Sunnmøre inngår ikkje i datamaterialet.
Enkeltpasientar, med t.d. dialysebehandling, kan påverke reiseomfanget

Konklusjon:
Det er betydelege skilnader mellom kommunane i høve til rekvirering av drosjetransportar til og frå legar og fysioterapeutar i kommunen. Når det gjeld drosjetransportar til/frå sjukehus går desse oftast frå/til næraste sjukehus. Alle har turar til og frå Haukeland Universitetssjukehus i varierande omfang. Berre Vik, og til ein viss grad Aurland, har turar til Voss sjukehus.

Legemiddelgjennomgangar i sjukeheimar i Sogn og Fjordane

Helsedirektoratet presenterer statistikk frå ulike kvalitetsindikatorar på nettet, og ein av desse er Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem

Stadig fleire eldre har mange sjukdomar og får fleire legemiddel samtidig. Fleire legemiddel samtidig aukar også sannsynligheita for feilmedisinering, unødvendig bruk og uheldige kombinasjonar av legemiddel.

Eldre er særleg sårbare for biverkander og legemiddelrelaterte problem, og undersøkingar har vist at heile tre av fire pasientar i sjukeheimar har eit eller fleire legemiddelrelaterte problem (Veileder om legemiddelgjennomganger).

Etter Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp, skal ein syte for ein systematisk legemiddelgjennomgang for pasientar på langtidsopphald i sjukeheim ved innkomst, og seinare minst ein gong årleg. I tillegg til dette skal legemiddelgjennomgang utførast når det er nødvendig av omsyn til forsvarleg behandling. Legemiddelgjennomgang skal utførast av lege, åleine eller i samarbeid med anna helsepersonell.

Målet med legemiddelgjennomgangen er å sikre at den einskilde pasient får god effekt av legemidla samstundes som risikoen for uheldige verknader vert minimalisert og kan handterast. Studiar syner at den mest vanlege endringa ved legemiddelgjennomgangar, særlig for eldre, er at legemiddel ikkje lengre blir vurdert som nødvendige og blir stoppa (seponert). Det er også vist at legemiddel ofte vert gitt i for høg eller for låg dose.

Riktig legemiddelbruk i sjukeheim er eit av innsatsområda i Pasienttryggleiksprogrammet.

På landsbasis i 2018 har 54,6 % av bebuarane over 67 år på langtidsopphald hatt legemiddelgjennomgang i løpet av dei siste 12 månadane. I 2017 var denne andelen på 49,4 %.

Det er variasjonar mellom dei ulike fylka og stor spreiing mellom kommunane. Oslo fylke har høgast andel av bebuarane over 67 år på langtidsopphald med legemiddelgjennomgang med 88,1 %. Troms har lågast andel med 33,9 %.

Figur 1 under syner fordelinga på fylkesnivå av registrert gjennomført legemiddelgjennomgang i 2018

Vi ser at Sogn og Fjordane ligg omtrent på landsgjennomsnittet med 48,3% legemidelgjennomgang blant langtidsbebuarane. Men det er ein veg å gå før ein kan innfri kravet i lovverket, og slik sett sikre bebuarane kvalitet og pasienttryggleik på dette viktige området. Det har imidlertid vore ein klar betring frå 2016 då andelen var 35,7 %.

Fig. 2 viser fordelinga mellom kommunar i Sogn og Fjordane

Vi ser ein betydeleg variasjon mellom kommunane. I tillegg til dette har vi nokre kommunar som etter den offisielle statistikken knapt driv legemiddelgjennomgang, eller ikkje har rapportert slik gjennomgang for langtidspasientar i kommunen, sjå tabell under.

Tabell 1: Kommunar som har rapportert manglande legemiddelgjennomgang siste 12 månader.

Kommune Andel bebuarar med manglande legemiddelgjennomgang (%)
Årdal

Balestrand

Hyllestad

Jølster

Naustdal

81

84

95

Ingen rapport

67

Samla sett inngår 791 langtidsbebuarar i rapporteringa, altså eit betydeleg større tal enn dei som ligg inne i spesialisthelsetenesta til ei kvar tid.

Konklusjon: Kvalitetsindikatorar er sentrale måleparameter for i kva grad pasientane får gode og trygge helsetenester. I dette tilfellet er det også ei rettigheit som er lovpålagd (forskrift). Imidlertid vil ofte resultata vere påverka av kvaliteten på innrapporteringa. Helsedirektoratet skriv også at det på dette området er underrapportering då opplysningane ikkje vert dokumentert i journal, eller ikkje rapportert til dei nasjonale registra p.g.a. at dei ikkje er dokumentert/registrert på rett stad og i riktig format. Samhandlingsbarometeret har vore i kontakt med Førde kommune for å høyre kva som er årsaka til den lave måloppnåinga her. Svaret er at det handlar om manglar knytt til rapporteringsrutinene, og at ein forventar betring i 2019 på dette. Truleg kan dette også gjelde for fleire av dei andre kommunane som ligg lavt eller manglar heilt tal for legemiddelgjennomgang.

Men det er uansett ikkje grunn til å vere nøgd med statusen i mange kommunar slik den framstår i dag. Men det er også positivt å sjå at nokre kommunar (t.d. Gloppen og Leikanger) har nådd nærast full dekning på dette området.