Økonomisk og sosial bakgrunn påverkar helsa

Det er større sosiale helseskilnader i Norge enn i mange andre europeiske land, særleg ser vi skilnader mellom utdanningsgruppene. Kvinner og menn med lengst utdanning lever 5-6 år lengre og har betre helse enn dei som har kortast utdanning. Dess lengre utdanning og høgare inntekt ei gruppe har, dess høgare del av gruppa sine «medlemmer» har god helse (Helsedirektoratet, 2005; Huisman, 2005).

Dei sosiale helseskilnadane er aukande, spesielt blant kvinner. Dei gjeld for nesten alle sjukdomar, skader og plager og inneber mange tapte arbeidsdagar og leveår med god helse og livskvalitet. Ein ser skilnadane i alle aldersgrupper og for begge kjønn.

Verdas Helseorganisasjon (WHO) har slått fast at sosiale helseskilnader er urettferdige og uakseptable og er eit tap for både enkeltmenneske, familiar og samfunnet. Befolkninga sitt totale helsepotensiale vert ikkje utnytta fullt ut. WHO pressar på for at alle land skal få på plass ein utjamnande politikk med utgangspunkt i kunnskap om situasjonen i eige land. I Norge er dette m.a. følgt opp gjennom å auke kunnskapen om sosiale skilnader, i politikk- og strategiutforming og i lovverket.

Folkehelseinstituttet (FHI) har nyleg laga ein informativ film om kva som er med på å påverke sosiale skilnader i befolkninga:

Film om sosial ulikhet i helse (Vimeo) Kvifor vel vi dei vegane vi gjer i livet? Vel vi dei sjølve eller er dei valde for oss?

Helse og levealder aukar med aukande utdanning
Figur 1 viser at både menn og kvinner med universitets- eller høgskuleutdanning har hatt høgast forventa levealder i heile perioden frå 1960 til 2015. Forventa levealder ved 35 år i 2015 viser at menn med universitets- eller høgskuleutdanning har 6,4 år lengre forventa levealder enn menn med grunnskule. For kvinner er skilnaden 5 år (norgeshelsa.no).

Figur 1: Forventa levealder (ved 35 års alder) i Norge 1960-2015 gruppert etter utdanningsnivå.

 

Sogn og Fjordane har mindre sosiale skilnader enn for landet, men som figur 2 syner aukar forventa levealder med aukande utdanningsnivå også hos oss. Legg vi 2016 til grunn, kan ein 30 åring i Sogn og Fjordane med grunnskuleutdanning forvente seg ca. 5 år kortare levealder enn ein på same alder med universitets- og høgskuleutdanning.

Figur 2: Forventa levealder ved 30 år for kvinner og menn samla, etter utdanningsnivå (2007-2013). Kjelde: FHI, Folkehelseprofil for Sogn og Fjordane

 

Av Emma Bjørnsen

Eldrebølgja og kostnadsauke innan kommunale helsetenester framover

Det har vore mykje merksemd omkring den kommande auken i talet på eldre i kommunane. Særleg i utkantkommunar med fråflytting vert andelen over yrkesaktiv alder høg.

Ein betydeleg del av dei kommunale utgiftene går til helsesektoren der pleie- og omsorgstenestene utgjer storparten. Samtidig veit vi at behovet for pleie- og omsorgstenester aukar med alderen, særleg når personar blir over 80 år. Dette gjev utfordringar knytt til rekruttering av fagpersonell, og vil ha betydelege økonomiske konsekvensar. I Samhandlingsbarometeret er det ein variabel kalla «Berekraftsbrøk». Denne viser forholdet mellom tal personar i yrkesaktiv alder og talet på eldre framover. Dei forventa endringane er betydelege.

Figur 1. under viser andelen i prosent av kommunen sine samla utgifter som går til helse- og omsorgsføremål. Det varierer frå rundt ein tredel til omkring halvparten av dei samla utgiftene.

Dersom vi ser på dei siste tala for netto driftsutgifter til helse- og omsorgstenester pr. innbyggar i kommunane i Sogn og Fjordane, får vi ei fordeling som vist i figur 2. under (det manglar tal for Luster kommune).

Det er ein variasjon frå rundt kr. 19 000 pr. innbyggar i Førde og opp til nesten kr. 60 000 i Balestrand. Truleg er dei mange gjenverande HVPU-klientar i Balestrand med på å dra dette talet opp. Ser vi på dei tre kommunane Hyllestad, Bremanger og Aurland så ligg desse rundt kr. 40 000, altså meir enn det doble av Førde kommune i 2018. Dersom vi antek at utgiftene blir tilsvarande også i tida framover, vil talet på personar i aldersgruppa over 80 år bli avgjerande for kommunane sine utgifter på sikt.

I Samhandlingsbarometeret har vi difor sett på befolkningsprognosane fram mot 2040 når det gjeld talet prosentvis auke av personar i gruppa over 80 år. Dette er vist i figur 3. under.

Den prosentvise auken er klart forskjellig mellom kommunane i Sogn og Fjordane. Gjennomsnittleg vil kommunane i fylket ha nærare 90% auke i talet på personar som er 80 år og eldre fram til 2040. Men det er stor variasjon her, frå Bremanger med 22% auke til Førde med heile 185% auke. Slik sett har nokre kommunar allereie fått den såkalla «eldrebølgja» innover seg, og har måtta møte denne allereie.

Dei tre kommunane som vil få minst auke i eldregruppa over 80 år; Bremanger, Vik og Hornindal, ligg allereie i dag høgt på kostnader pr. innbyggar, og utfordringa med å få nok kvalifisert personell kan bli dei viktigaste framover.

Vi ser ein omvendt tendens for kommunane som i dag har forholdsvis låge kostnader til kommunale helsetenester. Særleg for Førde sitt vedkomande vil dette kunne gje store økonomiske implikasjonar. Dei går inn i den nye Sunnfjord kommune med klart større utfordringar enn dei noverande mindre samarbeidande nabokommunane. Dette har nok med den raske oppbygginga av og tilflyttinga til Førde som fylkessenter for ein generasjon sidan.

Kva faktorar kan endre seg i dette?
Framskrivinga av talet på eldre vil truleg vere rimeleg sikkert, då det generelt er liten mobilitet ut av kommunane for desse, og mest truleg vil også den forventa levealderen fortsette å auke framover. Den samla befolkningsutviklinga er meir usikker, og berre Sogndal ser i dag ut til å gå mot ein klar auke i denne framover.

Ein mykje omdiskutert mekanisme er det som vert kalla «kompresjon av sjukdomsperioden». Bakgrunnen her er at eldre er blitt gjennomgåande friskare med tida, slik at perioden med hjelpebehov kan flytte seg oppover i alder. Andre stikkord er utvikling av velferdsteknologi og endra organisering av tenestene som gjer at desse kan leverast til mindre kostnader.

I same perioden vil Noreg truleg redusere på oljeinntektene sine, slik at det er tvilsamt om dei statlege overføringane til kommunane vil halde tritt med den forventa utgiftsauken. Kommunane må nok difor belage seg på utfordrande prioriteringar framover.

Av Hans Johan Breidablik

Folkehelsekartlegging blant vaksne i Sogn og Fjordane startar no!

Denne veka blir om lag 20 000 innbyggjarar i Sogn og Fjordane inviterte til å svare på spørsmål om blant anna livskvalitet, helse og levekår. Fylkeshelseundersøkinga er eit samarbeid mellom Sogn og Fjordane fylkeskommune og Folkehelseinstituttet. Dei 20 000 som er valde ut til å delta i undersøkinga, er over 18 år, og alle blir kontakta via anten SMS eller e-post.

Resultata frå undersøkinga skal hjelpe kommunane og fylkeskommunen å leggje til rette for gode levevilkår og god likskvalitet for innbyggjarane i fylket. Difor er det viktig at så mange som mogleg av dei inviterte svarer. Slik får vi eit best mogleg datagrunnlag.

Fire av dei som svarer på undersøkinga, blir trekte ut og får eit gåvekort på 2000 kr kvar.

Sogn og Fjordane fylkeskommune si pressemelding: 190307Fylkeshelseundersøking

 

DRG-poeng pr. kommune- ny indikator i Samhandlingsbarometeret

I 1997 innførte ein i Noreg innsatsstyrt finansiering (ISF) for den somatiske delen av spesialisthelsetenesta. Frå 2017 vart dette utvida til også å omfatte delar av psykiatri og rusbehandling.
Sjukehusa vert etter dette finansierte på to ulike måtar; den eine gjennom ei basisløyving (50%) bestemt ut frå innbyggartal og alderssamansetning, og den andre halvdelen ut frå antalet og typar av behandling som vert utførte på pasientane.

Den innsatsstyrde finansieringa skal reflektere kor mykje ressursar som har gått med til behandlinga, basert på den aktuelle diagnosen og prosedyrar (undersøkingar/behandlingar) som har blitt utførte under sjukehusopphaldet, eller konsultasjonane på poliklinikkar. Ressursinnsatsen vil variere både med kva sjukdom (diagnose) pasienten lir av, og kor mykje tiltak som trengst i behandlinga. Desse to faktorane blir grupperete saman, og kjem ut som eit tal på DRG (Diagnose Relaterte Grupper). Systemet vart opprinneleg utvikla i USA, og det omfattar til saman rundt 900 ulike DRG-grupper.

Men sidan to pasientar med same diagnose likevel ikkje alltid vil trenge like mykje behandling, vil DRG-poenga reflektere det gjennomsnittlege omfanget av ressursar som eit sjukehusopphald medfører, inkludert frå støtteavdelingar som laboratorium, røntgen og administrasjon.
Den samla summen av ISF blir utbetalt til det regionale helseføretaket (Helse Vest) som sit med «sørge for»-ansvaret til befolkninga i regionen, og som finansierer dei einskilde lokale helseføretaka (t.d. Helse Førde). I 2019 er prisen på eit DRG-poeng sett til kr. 44 654,-

Samhandlingsbarometeret har teke inn ein ny variabel som omfattar det samla talet på DRG-poeng for alle fagområde innan somatiske sjukehustenester, fordelt både på regionar og kommunar. Det kan vere interessant å sjå i kva grad DRG-poenga (ressursbruken i spesialisthelsetenesta) varierer mellom sjukehusområde og kommunar.

Fig. 1 Utvikling over tid i omfanget av DRG-poeng pr. 1000 innb. for regionar på Vestlandet (*for 2018 har ein stipulert ut frå dei første 2/3 av året).


Over tid er det ein gradvis auke av DRG, og Stavangerområdet ligg klart lågare enn både Helse Fonna og Helse Førde. Her er det ikkje justert for ulikheiter i alderssamansetning.

Fig. 2 Dei fire kommunane Naustdal, Førde, Gaular og Jølster har vedteke å slå seg saman til Sunnfjord kommune frå 2020. Det kan vere av interesse å sjå korleis desse fordeler seg før samanslåing når det gjeld tal på DRG-poeng pr. 1000 innb. (alle aldersgrupper samla).

Vi ser at Førde kommune ikkje har auka DRG over tid og ligg noko under dei andre, og at særleg Naustdal har hatt ein stor auke i 2018.

Fig. 3. Personar over 80 år har i mange samanhengar eit klart større behov for spesialisthelsetenester, så ein kan sjå om det same mønsteret gjer seg gjeldande her.

Mønsteret som teiknar seg for dei over 80 år er at Jølster har lege under i DRG-poeng, og har fallande omfang av DRG-bruk for sine gamle. Kommunen i vest; Naustdal har ei motsett utvikling, særleg i 2018.

Skilnaden er markert i 2018, der Naustdal ligg nesten 2,5 gonger så høgt som Jølster. Kvifor skilnadane er så markerte har ikkje Barometeret noko svar på. Men det kan være at eit fåtal eldre pasientar i ein periode har stort behov for spesialisthelsetenester, og då vil kurvene kunne endre seg seinare. Vi ser at når det gjeld Naustdal så hadde omfanget av reinnlegging også eit større hopp oppover i 2018.

Samhandlingsbarometeret har difor hatt kontakt med Samhandlingssjefen i Helse Førde og representantar for helseleiinga i dei to kommunane for å høyre om dei har meir forklarande kunnskap om dette. Frå Naustdal vert det peika på at det truleg har med ei mindre gruppe av pasientar som har hatt mange innleggingar i 2018.  I Jølster ser dei nedgangen i samband med at fleire eldre har falle i frå.  Jølster opplyser også at dei har ei veldreven fastlegeteneste, der ein prøver å behandle det ein kan for å unngå unødig belastning på spesialisthelsetenesta.

Det blir interessant å sjå om kurva endrar seg i 2019. Etter kommunesamanslåinga i 2020 vil slike lokale skilnader tendere til å verte utjamna.

Av Hans Johan Breidablik