Folkehelseundersøking blant vaksne i Hordaland

I regi av Folkehelseinstituttet (FHI) i 2015 starta pilotar for ei nasjonal og felles kartlegging av folkehelsa blant vaksne i Agder-fylka og Vestfold. Kartlegginga er basert på eit spørjeskjema med 34 ulike variabelområde, som kan supplerast med ekstraspørsmål frå ein databank om det er ønskjeleg lokalt.
Hordaland gjennomførte som 4. fylke kartlegginga i 2018. I ein ny rapport har Hordaland fylkeskommune presentert framgangsmåten og utvalde resultat. Sogn og Fjordane fylkeskommune har nyleg vedteke at same undersøking skal utførast her i fylket denne våren.

Kunnskapsgrunnlag i folkehelsearbeidet
Det er eit klart mål at folkehelsearbeidet skal baserast på eit ferskast mogeleg og lokalt kunnskapsgrunnlag. Som del av folkehelselova fekk ein i Noreg ei eiga forskrift om oversikt over folkehelsa, gjeldande frå 2012.

Kartleggingar relatert til folkehelse har vore gjort mellom barn og unge i skulane over lengre tid (t.d. UngData, Hemil), og har bidrege til mykje kunnskap lokalt om den yngre delen av befolkninga. Men når det gjeld vaksenlivet etter skuleslutt er slike kartleggingar langt meir krevjande, og er blitt gjennomført få stader. Mest kjende er kanskje Helsekartleggingane i Nord-Trøndelag (HUNT) og Tromsø-undersøkelsen.

Målet med kartleggingar er å skaffe informasjon som skal nyttast som grunnlag for fylka og kommunane sitt folkehelsearbeid. Kommunane har ei viktig lovpålagt rolle i det helsefremmande og førebyggande arbeidet, og har stor grad av sjølvstende i valet av korleis dei vil organisere arbeidet.

Det er krevjande for mindre kommunar å organisere og vurdere data på eiga hand, og dersom ein skal kunne gjere samanlikningar vil det krevje standardisering av kartleggingane.
Deltaking og resultat
Innsamling av data og sikring av høg nok deltaking er sentrale utfordringar. Medan det i skulesamanheng ofte er mogeleg å oppnå mellom 80 og 90% deltaking, er det sjeldan mogeleg å nå over 50% i vaksenbefolkninga.

I Hordaland greidde ein nå i overkant av 40%, noko som er akseptabelt, sjølv om det betyr at ein ikkje har fått med 6 av 10 innbyggjarar. Fleire elektroniske metodar vart nytta. Utvalet vart trekt ut frå Folkeregisteret og gjennomført via Tjenester for sensitive data (TSD) ved Universitetet i Oslo. Til saman 16 142 svar vart nytta i rapporten som Hordaland fylkeskommune har publisert.

I rapporten har ein presentert resultata fordelt på 6 ulike regionar i Hordaland, altså fleire kommunar samla, og for dei 8 bydelane i Bergen separat. Snittalderen var 48 år og litt fleire kvinner enn menn var med. I rapporten har ein presentert resultata fordelt på kjønn, alder og utdanning.

Dersom vi ser på sjølvrapportert helse som eksempel (svært god + god, samla sett 76%) finn vi følgjande:

a) Regionvis fordeling:

Fig 1: Andel med god helse på tvers av regioner i Hordaland

Her ser vi at Bergen kjem best ut og nabokommunane i vest dårlegast, men skilnadane er ikkje markerte geografisk sett.

b) Fordeling etter kjønn og alder

Fig 2: Andel med god helse fordelt på kjønn og alder i Hordaland

Figuren viser ein viss nedgang i den sjølvopplevde helsa etter 50-årsalder, men heller ikkje denne trenden er markant.

c) Fordeling etter utdanning

Fig. 3 Andel med god helse fordelt på kjønn og utdanningsnivå i Hordaland


Her ser vi eit markert mønster der den opplevde helsa er klart betre jo lengre utdanning ein har. Utdanningsnivået ser difor ut til å påverke den opplevde helsa meir enn både bu-område, kjønn og alder. Dette er i tråd med data på nasjonalt nivå, samt forsking som viser at det er store sosioøkonomiske helseskilnader i Noreg.

Kommunenivå
Dersom ein skal sjå på resultata for einskildkommunar vil ein truleg sjå større geografiske skilnader, men samstundes vil tala for mange av kommunane verte små og sårbare for tilfeldig (statistisk) variasjon. Men sidan kommunane har eit lovpålagt ansvar for folkehelsearbeid vil truleg kvar enkelt kommune vere interessert i sine resultat.

 

Av Hans Johan Breidablik

Prioritering i den kommunale helse- og omsorgstenesta og i den offentlege tannhelsetenesta

Beslutningstakarar i helse- og omsorgssektoren må ofte ta vanskelege avgjerder i kvardagen som handlar om å prioritere mellom ulike tenesteområde, brukarar og pasientar. Ressursar må fordelast til ulike føremål som førebygging, sjukeheimsplassar eller rehabiliteringsplasser. Dei tilsette må disponere arbeidsdagen til det beste for pasientar og brukarar. Prinsipp for prioritering skal gje køyrereglar for disse vala.

Å prioritere inneber to element samstundes – å sette noko framføre, og dermed velje bort noko anna. Medan det første sjeldan fører til mykje usemje, vil det andre ofte vere vanskeleg, og føre til protestar. Tidvis ser vi uttaler som at når det gjeld «liv og død» så kan ein ikkje velje mellom alternativ. Men under vil det alltid ligge prioriteringar sjølv om dei ikkje er synlege, og då er det styrke og merksemd i «marknaden» som vil stå for prioriteringane. Etterkvart som gapet mellom det som er mogeleg å gjere og det som det finst ressursar til aukar framover, vil meir open debatt om samfunnsmessige prioriteringar truleg tvinge seg fram.

Det har tidlegare vore fleire rundar med prioriteringsspørsmål knytt til spesialisthelsetenesta gjennom Lønning-utvala I (1987) og II (1997), Grund-utvalet (1997), Nordheim-utvalet (2014) og Magnussen-gruppa (2015).
Ut frå desse kom det så ei Stortingsmelding i 2015/16 med tittelen «Verdier i pasientens helsetjeneste. Melding om prioritering». Her vart det føreslege å sette å sette ned eit utval leia av Aud Blankholm som skulle sjå nærare på dette området.

Resultatet av dette utvalet sitt arbeid har vi no fått i form av ein NOU (Norges Offentlige Utredninger) med tittelen «Det viktigste først»:

 

Mandatet som vart gjeve Blankholm-utvalet var følgjane:

  • Beskrive utfordringsbildet og belyse behov for å prioritere
  • Drøfte og føreslå prinsipp for prioritering på dei ulike beslutningsnivåa
  • Føreslå verkemidlar for å understøtte prioriteringsbeslutningan

Det særeigne med kommunenivået i høve til spesialisthelsetenesta er:

  1. Kommunen/fylkeskommunen har ansvar for mange ulike sektorar, og stor grad av sjølvstende i eiga prioritering og organisering. Kommunane har slik sett eit breiare samfunnsoppdrag
  2. Føremåla med den kommunale helse- og omsorgstenesta og tannhelsetenesta er ofte vidare enn i spesialisthelsa (fleire problemstillingar/diagnosar samstundes og over lengre tidsrom, og der meistring og førebygging er sentrale element)
  3. Kunnskap om effekten av tiltak er klart svakare enn i spesialisthelsetenesta.

Utvalet tilrår at ein nyttar liknande kriterium som i spesialisthelsetenesta:
1. Nyttekriteriet: Prioriteten aukar i tråd med den forventa nytten av tiltaket. Nytten skal vurderast ut frå om kunnskapsbasert praksis tilseier at tiltaket aukar sannsynlegheita for:

  • overleving eller redusert funksjonstap
  • fysisk eller psykisk funksjonsforbetring
  • reduksjon av smerter, fysisk eller psykisk ubehag
  • auka fysisk, psykisk og sosial meistring

2. Ressurskriteriet: Prioriteten aukar desto mindre ressursar tiltaket legg beslag på.
Ressurskriteriet skal ikkje brukast åleine, men saman med dei to andre hovudkriteria for prioritering.

3. Alvorlegheitskriteriet: Prioriteten aukar i tråd med alvorlegheita av tilstanden. Alvorlegheit skal vurderast ut frå:

  • risiko for død eller funksjonstap
  • graden av fysisk eller psykisk funksjonstap
  • smerter, fysisk eller psykisk ubehag
  • graden av fysisk, psykisk og sosial meistring
    Både no-situasjonen, varigheit og tap av framtidige gode leveår har betydning for graden av alvorlegheit. Graden av alvorlegheit aukar også jo meir det hastar med å kome i gang med tiltaket.

Kriteria bør også brukast på alle beslutningsnivåa:
Fagleg nivå (knytt til pasient/brukar/tildeling):

  • Beslutningsstøtte, retningsliner, rettleiarar

Administrativt og politisk nivå:

  • QALYs (kvalitetsjusterte leveår) i den kommunale helse-`og omsorgstenesta?
  • Andre metodar?

Når det gjeld dei delane av tannhelsetenesta som vert utført i regi av det offentlege, føreslår ein å nytte same prioriteringsprinsipp
Utvalet ser føre seg juridiske, økonomiske og pedagogiske verkemiddel for implementering, kunnskapsgrunnlag og kompetansemiljø, kunnskap om prioriteringsprinsipp og bruk av desse, samt data til beslutnings- og prioriteringsstøtte

  • Juridiske, økonomiske og pedagogiske verkemiddel
  • Kunnskapsgrunnlag og kompetansemiljø
  • Kunnskap om prioriteringsprinsipp og bruk av disse
  • Data til beslutnings- og prioriteringsstøtte

Vegen vidare
Mange vil nok kunne hevde at prinsippa som utvalet føreslår er ganske «runde» i formuleringane, og at dei beskriv praksisen slik den er i dag. Skal ein endre noko på den daglege praksisen i kommunehelsetenesta må det nok supplerast med meir konkrete og detaljerte eksempel som fagpersonell og administratorar/politikarar kan kjenne seg att i. Særleg viktig blir det då med gode oversiktsdata og forsking på effekt av ulike tiltak i dei kommunale tenestene.
I dette ser vi at Samhandlingsbarometeret (www.samhandlingsbarometeret.no) kan vere ein viktig medspelar i å skaffe fram og bearbeide ulike data for kommunane!

Av Hans Johan Breidablik

Utvikling av fødslar og abortar i Noreg og Sogn og Fjordane

«Det fødes for få barn her i landet til at den norske velferdsmodellen kan videreføres, ifølge statsminister Erna Solberg (H). Hun ber nordmenn lage flere barn».

Kvar kvinne må føde litt over to barn i gjennomsnitt dersom ein skal oppretthalde folketalet på sikt. I dag vert det fødd berre rundt 1,6 barn her i landet. Dette er ei utvikling som føregår i dei fleste land, og på verdsbasis vert det no fødd omkring 2,5 barn pr. kvinne. Særleg i Afrika sør for Sahara vert det enno fødd svært mange barn.
Det kan difor vere av interesse å sjå på utviklinga over tid både i Noreg og i Sogn og Fjordane når det gjeld slike fruktbarheitstal. I figur 1 under ser vi utviklinga av fødslar pr. kvinne frå slutten av 1960-talet og fram til 2017 (kjelde: Folkehelseinstituttet).

Vi ser at på slutten av 60-talet var det i gjennomsnitt rundt 3,25 barn i Sogn og Fjordane, og at dette låg klart over landsgjennomsnittet på 2,75. Så kom det ein periode med markert nedgang utover i 1970-åra før det stabiliserte seg. Vi ser også ein viss oppgang i periodar. Frå rundt 2008 og utover ser vi igjen ein nedgang. Sogn og Fjordane har i stor grad følgt det nasjonale utviklingsmønsteret, og det er no berre små skilnader i høve landsgjennomsnittet.

Samstundes har det kome opp ein ny debatt om aborttala her i landet. Det kan difor vere av interesse å sjå på utviklinga av desse. Desse vert rekna ut i høve talet på 1000 kvinner i fertil (fruktbar) alder (15-49 år).

Figur 2 under viser utviklinga i tal registrerte abortar frå 1979 og framover til 2017. Kjelde Folkehelseinstituttet.

Sogn og Fjordane har som ein ser i heile perioden hatt færre registrerte abortar enn landsgjennomsnittet. Men over tid ser vi også ein nedgang i desse særleg frå 2008 og framover. Denne nedgangen har ikkje vore lik for ulike aldersgrupper. Figur 3 under viser utviklinga for dei ulike aldersgruppene. Kjelde Folkehelseinstituttet.

Som figuren syner er det særleg i dei yngre aldersgruppene (15-19 år og 20-24 år) at vi ser den største nedgangen, medan endringane er klart mindre for dei eldre gruppene.

Bakgrunnen for endringane vi ser over eit relativt kort tidsrom er nok samansette og gjenstand for offentleg debatt og mykje synsing.
Samhandlingsbarometeret kan heller ikkje gje noko meir svar på dette. Men førebyggande arbeid i form av betre seksualundervisning og etablering av helsestasjon for ungdom i kommunane, med rettleiing og utdeling av prevensjon, kan ha hatt effekt. Det er også av interesse å sjå kva endringar vi har hatt i samfunnet elles i dei periodane der det har forandra seg mest (1970-talet og etter 2008). Den såkalla Finanskrisa i 2008 ramma ikkje Noreg spesielt hardt i høve andre land som t.d. USA.

Resultat frå Ungdata 2017 publisert i Samhandlingsbarometeret.

Samhandlingsbarometeret har no publisert 30 nye indikatorar frå Ungdata undersøkinga 2017. Her kan du sjå resultat frå både ungdomskulane og dei vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane. Ungdata undersøkinga vart i Sogn og Fjordane gjennomført i våren 2017 og målet er å gjenta den kvart tredje år framover. Å gjenta undersøkinga er viktig for å kunne sjå endringar over tid.

Undersøkinga inneber at skuleelevar frå ungdomstrinnet og vidaregåande opplæring svarar på spørjeskjema med spørsmål frå ulike delar av livet. Undersøkinga er elektronisk og blir gjennomført i skuletida. Det er gratis for kommunar å vere med. Ungdata undersøking omfattar eit brett spekter av temaområder som bidreg til å gje eit heiskapeleg bilete av korleis det er å vere ung i Sogn og Fjordande i dag. Tema som undersøkinga tek opp er t.d. foreldre og vener, skule, lokalmiljø, fritidsaktivitetar, helse og trivsel, rusmiddel, risikoåtferd og vold. Sjå resultata frå undersøkinga i Sogn og Fjorande i Samhandlingsbarometeret under fana Folkehelse.

Av Anne Marte Sølsnes