Rapportert overvekt og fedme ved sesjon i Sogn og Fjordane og Noreg

Fokuset omkring overvekt og fedme har vore stort i seinare år. Tidvis vert det omtalt som ein «fedmeepidemi», og i nokre land er store delar av befolkninga overvektige t.d. USA og England. Det har også vore diskutert om det er rett å kalle det overvekt når Kroppsmasseindeksen (KMI) ligg mellom 25 og 30, då det ikkje er haldepunkt for at dette har klare skadeverknader medisinsk sett. Men for gruppa med KMI over 30 vil det også handle om ekstra risiko for ulike medisinske lidingar og i nokre tilfelle å bli ekskludert frå aktivitetar.

Vi har i Noreg sett ei avflating av veksten i KMI hjå barn over tid, og i det siste er det teikn på at dette kan være tilfelle hjå den vaksne delen av befolkninga (Helseundersøkingane i Nord-Trøndelag, HUNT).

Det har vore kjent og debattert ein del omkring detat KMI hjå yngre vaksne i Sogn og Fjordane er klart høgare enn landsgjennomsnittet i forbindelse med sesjon (militærteneste). Desse dataene er basert på eigenrapportering, men feilkjeldene i dette er truleg ikkje større her enn andre stader i landet. Først frå 2015 vart jentene innkalla til sesjon i Noreg.

Fig. I viser utvikling av KMI ved sesjon over tid, samla for begge kjønn

Vi ser at den øvre linja som viser utviklinga i Sogn og Fjordane ligg klårt over landsgjennomsnittet (nedre blå linje). Det er ein viss auke over tid, men for Sogn og Fjordane ser det ut til å flate av frå rundt 2013-2016 og utover. «Annleisfylket» skil seg altså på dette livsstilområdet ut frå andre i negativ retning. Det vert hevda at overvekt er eit større problem i utkantar enn i større byar, og at dette kan vere ei delforklaring på fenomenet.

Fig. II viser fordeling av overvekt/fedme i forbindelse med innkalling til sesjon mellom kommunane i Sogn og Fjordane

 

Det er betydelege skilnader mellom dei ulike kommunane (der KMI>30 er null er det truleg for få personar for å publisere dette.). KMI mellom 25-30 varierer frå 15,3% i Hornindal og til 42,1% i Aurland, men begge desse er små kommunar der den tilfeldige variasjonen kan vere framtredande.

Ser vi på fedmeandelane (KMI>30) så ligg byar som Førde, Sogndal og Eid noko under snittet for fylket, medan Florø ligg omtrent på snittet. Industrikommunane Årdal, Høyanger og Bremanger ligg over gjennomsnittet. Det same gjeld ein del utkantkommunar, men mønsteret hjå desse varierer ein del.

Samhandlingsnytt oktober 2018

Helse Førde har sendt ut samhandlingsnytt for oktober. Her kan du lese om prosjektet som er igangsett for å avklare roller og ansvar for stadleg leiar ved Nordfjord sjukehus og Lærdal sjukehus, kven som er konstituert som samhandlingssjef, ny studie om tverrfagleg samarbeid i primærhelsetenesta, samhandling om helsepedagogisk kompetanseoverføring og Samhandlingskonferansen 2019.

Samhandlingsnytt – Oktober 2018

Tobakksepidemien på hell blant dei unge – ein suksess i det førebyggande folkehelsearbeidet

I seinare tid har ein i media kunne lese om at tobakksrøykinga nesten er blitt borte blant norske ungdommar, basert på resultat frå den siste UngData-undersøkinga. Ein minnast den norske røykelova sin «far», Dagfinn Høybråten, som kjempa denne gjennom i 2004, til dels mot betydeleg motstand frå ulike hald, inkludert den kjende samfunnsmedisinaren Per Fugelli.

Tobakksrøyking har kanskje vore den viktigaste negative einskildfaktoren for folkehelsa gjennom auka hjarte-karsjukdom, kreft og lungesjukdommar. I lang tid var menn overrepresentert, men etterkvart vart røykevanane også overtekne av kvinner. Røykevanar er i aukande grad knytt til sosial ulikheit i livsstil.

Arbeidet mot tobakkskader illustrerer ulike prinsipp/nivå for det førebyggande folkehelsearbeidet:

  • Tiltak på individnivå der t.d. fastlege oppmuntrar til røykeslutt hjå sine pasientar
  • Tiltak på gruppenivå som vert utført i skulane
  • Tiltak på samfunnsnivå der røykelova har vore sentral

Omfanget av daglegrøyking blant ungdom i Førde/Sogn og Fjordane er blitt følgt over lengre tid gjennom kartleggingar i skulane.
Dersom vi lagar ei oversikt over utviklinga får vi fram følgjande figur:

Det har vore ein markert nedgang i daglegrøyking blant både gutar og jenter i heile perioden, og særleg har denne vore bratt frå starten av 2000-talet. I 2017 er det svært få som er daglerøykarar i vidaregåande skule, men gutar ligg no klart over jentene.

Figuren viser resultat frå dei ulike vidaregåande skulane i Sogn og Fjordane i 2017 (UngData)

Det er noko skilnader mellom dei ulike skulestadane der Årdal, Vågsøy og Høyanger ligg høgst. Dersom vi også tek med gruppa som oppgjev sporadisk røyking kjem ein her opp i nærare 30%. Det er difor neppe grunn til å slakke av på det førebyggande arbeidet mot tobakksrøyking.

Av Hans Johan Breidablik

Fokus på tannhelse i Samhandlingsbarometeret

Ansvaret for tannhelsetenesta har over tid lege under fylkeskommunalt nivå, og utdanningane har også i hovudsak vore sjølvstendige i høve dei andre helseutdanningane. I seinare tid har det vore diskusjonar om tannhelsetenesta bør bli ein integrert del av det ordinære helsetilbodet evt. som del av kommunehelsetenesta.

Det er allmenn semje om at tannhelsa er ein viktig del av folkehelsa, og heng saman med ei rekke ytre faktorar, også av sosioøkonomisk art. Samhandlingsbarometeret har difor teke inn variablar knytt til området under sin modul for folkehelse.

Det har over lengre tid vore ei klar betring av tannhelsa i Noreg. Særleg gjeld dette omfanget av karies, og det blir drive mykje førebyggande arbeid på området særleg retta mot barn og unge. Også 70-åringar har i dag mange eigne tenner i behald, og berre 2-3 prosent er heilt tannlause.

Det har vore vanleg å lage statistikk over omfanget av kariesangrep («tannråte») ved å telje kor mange hol i tennene barn og unge har hatt på ulike alderstrinn. Tala er komne både frå Folkehelseinstituttet (FHI) og den fylkeskommunale tannhelsetenesta i Sogn og Fjordane. Vi har først sett på andelane i prosent som ikkje har fått registrert hol i tenner ved 5- og 18-årsalderen.

Fig. 1: Andel av elevar som ikkje har hatt hol i tenner (karies) ved 5-årsalder og 18-årsalder med trendlinjer (utvikling) for Sogn og Fjordane.

 

Vi ser at 80-85% av femåringar i Noreg og her i fylket ikkje har hol i tennene. Sogn og Fjordane ligg her litt betre an enn landet elles. Trendlinja (stipla) over tid held seg imidlertid uendra for denne gruppa. For 18-åringar er det som figuren over visar klart færre utan hol, men utviklinga her ser ut til å være positiv over tid, og igjen ligg Sogn og Fjordane bra an i høve gjennomsnittet for landet.

Dersom vi ser på 18-åringar med mange hol og fordeler desse ut på dei kommunane der ein har tal, finn vi klare skilnader mellom desse. Her har vi laga gjennomsnittsverdiar for ein fireårsperiode (2014-17) fordi tala for kvart einskildt år blir små og difor utsett for mykje tilfeldige variasjonar.

Fig 2: Andel av elevar som har hatt mange hol (> 9) fram til 18-årsalder for dei kommunar ein har data for. Gjennomsnitt for perioden 2014-2017.

Det er ein betydeleg skilnad mellom t.d. Vågsøy med 5,5% og Askvoll med 18%. Det er truleg fleire ulike årsaker til dette som ikkje Samhandlingsbarometeret kan gje presise svar på, men som er viktige å gripe fatt i knytt til det lokale folkehelsearbeidet.