Samhandlingsnytt

I Samhandlingsnytt, April 2018, kan du lese om Helse Førde sin utviklingsplan for perioden 2018 – 2035, ny Interkommunal samhandlingskoórdinator, innovasjon og nyskaping i helsesektoren og Kommunalt pasient- og brukarregister (KPR). Les meir her;

Samhandlingsnytt april 2018 (003)

DEPRESSIVE SYMPTOM BLANT UNGDOM – DEPRESJON ELLER DEL AV LIVET?

Mediaoppslag om den psykiske helsa hjå ungdom gjev oss ofte inntrykk av at slike plager er sterkt aukande, og med tilhøyrande auke t.d. i medikamentell behandling.

Særleg ofte høyrer vi at depressive plager aukar, særleg blant jentene.

I Sogn og Fjordane har vi gjennomført skulekartleggingar i vidaregåande skular heilt tilbake til 1997 (Helse, miljø og livsstil).

Eit av spørsmåla i desse er følgjande: «Kor ofte har du hatt følgjande plager: Følt deg nedfor og trist» Dersom vi tek ut gruppa som svarar at dei føler dette minst kvar veke eller dagleg, får vi fram følgjande utvikling mellom gutar og jenter gjennom åra fra 1997-2012, sjå figuren under.

Figuren syner dei markerte skilnadane mellom gutar og jenter som har vore tilstades heile tida. Men ser vi på dei stipla trendlinjene over tid så har vi ein svak nedgang hjå gutar, og ein tilsvarande svak oppgang for jentene. Skilnaden mellom kjønna ser altså ut til å auke over tid.

Fra UngData 2017 finn vi for Sogn og Fjordane denne svarfordelinga på spørsmålet: «Har du i løpet av siste uka vært plaget av noe av dette: Følt deg ulykkelig, trist eller deprimertUngData har ikkje lik spørsmålsformulering som HEMIL-us. (Helse, miljø og livsstil) over, slik at samanligning mellom desse kartleggingane blir usikker.

For gruppa som oppgjev mest plager er der markerte skilnader mellom, kjønna (gutar 5% mot jenter 12%). Dette mønsteret samsvarar med funna frå andre undersøkingar. Men som vi ser er det berre 29% av jentene i Sogn og Fjordane som svarer at dei aldri har slike plager. Dette betyr at nedstemtheit av ulik grad også må reknast som eit majoritetsfunn hos jenter, og dermed altså ein del av ungdomstida for fleirtalet.

Nasjonale resultat fra UngData 2017

Resultata frå Sogn og Fjordane er som vi ser noko meir positive, men mønsteret samsvarar ellers med landsresultatet.

Av Hans Johan Breidablik

SOSIOØKONOMISKE HELSESKILNADER I DØDELEGHEIT – AUKAR DESSE?

Dødelegheit (mortalitet) er eit sentralt og robust folkehelsemål.  Helsedirektoratet skriv m.a.:

«Målet er flest mulig gode leveår for alle, og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest forventet levealder».

Å få utjamna sosioøkonomiske skilnader (altså mellom grupper med ulik utdanning og yrke) er ei særleg utfordring. Det har også vore hevda at desse skilnadane tvert om er aukande over tid.

Ei gruppe leia av Johan Mackenbach frå Nederland har sett på utviklinga av dødelegheit i ulike sosiale grupper i fleire europeiske land i perioden frå 1990-2010 («Changes in mortality inequalities over two decades: register based study in European countries»).

Endringar i dødelegheit/mortalitet hjå ulike grupper kan målast på to hovudmåtar:

  1. Absolutt (endring/reduksjon): Dette er basert på endring i antalet døde pr. 100 000 personar i den aktuelle gruppa. Det er altså uavhengig av utgangsnivået for dødelegheita.
  2. Relativ (endring/reduksjon): Dette målet er derimot avhengig av utgangsnivået for dødelegheita i gruppa. Sidan grupper med låg sosioøkonomisk status har høgare dødelegheit i utgangspunktet, vil det være meir krevjande å få ned denne prosentvis enn for gruppene som har lågare dødelegheit i utgangspunktet (høgstatusgruppene). For meir utfyllande forklaringar, sjå evt. https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/absolutte-og-relative-tall
  3. Det er også interessant å sjå på kjønnsskilnader i dette.

Samla sett finn forskarane at dei absolutte skilnadane har minka med 35%, og i hovudsak for menn. Nedgangen var størst i Spania (Barcelona-området), men var ikkje slik nedgang for Noreg og Finland.

Dersom vi ser på fordelinga mellom absolutt (x-aksen) og relativ endring (y-aksen) mellom dei ulike landa får vi følgjande mønster som vist i figurane for menn og kvinner:

For menn har ingen land reduksjon i den relative skilnaden over tid (under 0-linja), dvs. at ein ikkje har fått reduksjon i dette, men tvert om har den auka over tid. Vi ser derimot at for absolutt endring ligg dei fleste landa under 0-linja, men Noreg med berre nokre få prosentar.

For kvinner ser vi at ein i Spania (Barcelonaområdet) har nedgang både i absolutt og relativ dødelegheit. Men for kvinner er endringa derimot klart negativ i Noreg og Finland for begge måla. Dette tyder ikkje på at tiltaka samla sett har vore særleg vellukka i høve målet om reduserte helseskilnader her i landet.

Når det gjeld sjukdomsgrupper er mykje av nedgangen i dødelegheit knytt til hjarte- karsjukdom.

Eit funn å legge merke til er at dødelegheit knytt til alkohol forværra seg i dei lågarestilte sosioøkonomiske gruppene i Finland, England og Slovenia.

For dei som vil lese heile artikkelen kan følgjande lenke nyttast:

https://www.bing.com/search?q=Changes+in+mortality+inequalities+over+two&src=IE-SearchBox&FORM=IESR3N

Av Hans Johan Breidablik

Oppdaterte KOSTRA-tal for 2017 i Samhandlingsbarometeret – rehabiliteringsplassar i kommunane

Samhandlingskonferansen for Sogn og Fjordane 2018 var godt besøkt og eit av hovudtema denne gongen var habilitering/rehabilitering. I helsevesenet har det tradisjonelt vore mest fokus på undersøking og behandling, medan den viktige rehabiliteringsdelen gjerne har vore mindre vektlagt.

Helsedirektoratet utarbeidde Opptrappingsplan for rehabilitering etter oppdrag frå Helse- og omsorgsdepartementet.  I denne ligg det også forslag til ny offisiell (og ganske omfattande) definisjon for området:

«Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser mellom bruker, pårørende, tjenesteytere og på relevante arenaer. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak fra aktørene. Formålet er at brukeren, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

Rehabilitering blir drive både innan spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Sentrale element i dette arbeidet er også koordinerande einingar og individuelle planar.

Samhandlingsbarometeret har nyleg fått inn oppdaterte KOSTRA-tal for 2017. Desse er basert på årleg innrapportering frå kommunane sjølve.

Eit av spørsmåla i Kostra går på kor stor andel (prosent) av institusjonsplassar som er avsett til rehabilitering i kommunen. Indikatoren kan seie noko om kommunane sin kapasitet til å ta seg av personar som treng rehabilitering i institusjon, og om det har skjedd endringar i dette etter innføring av samhandlingsreforma.

Fig. 1 Utvikling i andel plassar avsett til habilitering/rehabilitering nasjonalt, i Sogn og Fjordane og to eksempelkommunar i fylket (Kjelde: Samhandlingsbarometeret/SSB).

Figuren over viser at det har vore ein viss auke i perioden 2009-2017 i andelen rehabiliteringsplassar både nasjonalt og i Sogn og Fjordane. Fylket ligg no samla sett eit par prosent over landet ellers (9,5% mot 7,6%).

Vi ser at Gloppen ligg høgt, særleg i ein periode, for deretter å gå noko ned (18,2% i 2017), medan t.d. Førde kommune ligg på 5,4% i 2017.

Fig 2. Kommunevis fordeling av andel plassar avsett til habilitering/rehabilitering i Sogn og Fjordane i 2017.

Figur 2 viser at det er markerte skilnader mellom kommunane i høve til kor store andelar av plassar dei har avsett til habilitering/rehabilitering. Truleg reflekterer dette både ulik organisering, og kanskje ulik praksis for å rapportere til SSB. Det samla omfanget av rehabilitering i kommunane vert truleg ikkje fanga opp av ein enkeltindikator.

Vi har pr. i dag ikkje indikatorar for resultatet/utfallet av rehabilitering i kommunane.