Akuttmedisinske seminar 9. januar 2018

Prosjekt prehospitaletenester i Helse Førde inviterer til seminar på Scandic Sunnfjord Hotell, 9. januar 2018

Målgruppe er alle som arbeider med det akuttmedisinske feltet frå kommune- til spesialisthelsetenesta.
Politikarar, brukarorganisasjonar og andre med interesse.

Påmelding innan 3. januar 2018.

Program og meir info finn du her:

Plakat akuttmedisinsk seminar 2018 (PDF)

Samhandlingsnytt for Desember

Samhandlingssjefen i Helse Førde, Stig Igland, har sendt ut Samhandlingstnytt for desember. Her kan du lese litt om Jobbstøtte, eit vellukka samhandlingsprosjekt mellom Helse Førd og NAV , lov endringar som gir kommunane rettleiingsplikt ovan for spesialisthelsetenesta og om den nye retteleiaren for oppfølging av menneske med store og samansette behov for helse- og omsorgstenesta.

Samhandlingsnytt – Desember 2017

Brystkreftkirurgi i Sogn og Fjordane

Årsrapporten for 2016 frå Nasjonalt kvalitetsregisteret for brystkreft er nyleg komen, og debatten omkring volum og kvalitet på dette området er vorte aktualisert. Helse Førde er mellom dei som har lågt pasientvolum, og det blir hevda at det bør være minst tre brystkreftkirurgar på éin avdeling for å dekke fråvær og sørgje for fagleg utvikling. Sogn og Fjordane har hatt høg deltaking på mammografiscreening-programmet, og det har også vore diskusjon i kva grad slik screening fører til overdiagnostikk og overbehandling.

I denne samanheng er det av interesse å sjå på korleis det går med pasientgruppa i Sogn og Fjordane når ein samanliknar med Hordaland og landsgjennomsnittet.

I Samhandlingsbarometeret har vi i dag berre data for døde av kreft samla før 75 år i Sogn og Fjordane. Vi har difor innhenta tal frå andre kjelder.

I figurane under har vi henta fram data for nye tilfeller (incidens), overlevelse og dødelegheit av sjukdommen.

 

Figur 1: Forekomst pr. 100 000 i perioden 2012-2016 (standardisert)

Vi ser at forekomsten av sjukdommen ligg noko lågare i Sogn og Fjordane i 2016 i høve til Hordaland og gjennomsnittet for Noreg, men det er små skilnader.

 

Figur 2: Utvikling for 5-års overlevelse av brystkreft

Vi ser ein klar auke i 5-års overlevelse over tid av sjukdommen, og både i Sogn og Fjordane, i Hordaland og nasjonalt vil omkring 90% av dei som får diagnosen overleve etter 5 år.

 

Figur 3: Dødlegheit (standardisert rate pr. 100 000, Eurostat) av brystkreft. Dødsårsaksregisteret/Folkehelseinstituttet). Aldersjusterte rater er eit aldersjustert uttrykk for dødsfall per 100.000 innbyggarar, og er hensiktsmessig når en skal sammenlikne utvikling over tid.

Vi ser at det i perioden frå 2009 til 2015 har vore fallande dødelegheit både i Noreg som heilheit og i Sogn og Fjordane (sjå trendlinjene), men tala for Sogn og Fjordane varierar meir. Dette kan også ha med at totaltala for fylket ikkje er så høge. Hordaland fylke har som trendlinja viser ikkje den same nedangåande trenden over tid når det gjeld dødelegheit.

Så langt er det altså ikkje sikre teikn på at det har gått dårlegare med denne pasientgruppa i Sogn og Fjordane enn i Hordaland og Noreg samla.

Sjå ellers rapportar:

Nasjonalt kvalitetsregister for brystkreft: https://www.kvalitetsregistre.no/registers/492/resultater/828

Cancer in Norway 2016: https://www.kreftregisteret.no/globalassets/cancer-in-norway/2016/cin-2106.pdf

Av Hans Johan Breidablik

Norsk helse- og helsesystem i internasjonal samanheng

Noreg har sidan 2007 delteke gjennom Folkehelseinstituttet i eit OECD-samarbeid omkring samanliknande indikatorar for helsetenesta («Health at a Glance»), der 35 ulike land deltek. Den siste rapporten omhandlar data frå 2015 og 2016.

Ein har her teke med indikatorar for fylgjande område:

  1. Helsestatus med 11 indikatorar, der Noreg ligg i beste tredjedel for 6 av desse. Høg utdanning er forbunde med 5 år ekstra forventa levealder for menn og 3 år for kvinner i høve dei med låg utdanning. For dødelegheit på grunn av kreft og sjølvmord ligg Noreg i midtsjiktet, og for overdødelegheit mellom psykiatriske pasientar er ein mellom dei dårlegaste innan OECD.
  2. Risikofaktorar/levevanar. Her ligg Noreg også bra an på røyking, alkoholforbruk og overvekt både hos barn og vaksne.
  3. Tilgang på helsetenester. Helseutgifter pr. innbyggjar ligg høgt, og Noreg har mange legar og sjukepleiarar i høve til folketalet, og har også låg andel av legar over 55 år. Andelen kvinnelege legar i Noreg nærmar seg 50 %, og mange er utdanna i utlandet. Antal konsultasjonar pr. lege ligg lågt, det er korte liggetider, men eit høgt sengebelegg (80,4 % mot gjennomsnitt på 75,7 % i OECD). Noreg skil seg frå andre nordiske land med ein nedgang i langtids sengeplassar i pleie/omsorg for eldre, og langtidsbruk av sovemedisinar/beroligande midlar hjå eldre er høgt.
  4. Pasientopplevd kvalitet. På dette området kjem Noreg overraskande dårleg ut både for om legen har nok tid, om han/ho er lett å forstå og involverer pasienten i behandlinga.

 

Rapporten kan du lese her.

 

Av Hans Johan Breidablik