Luster kommune mot straumen

Ei av målsetjingane i Samhandlingsreforma er at kommunane skal overta meir av pasientbehandlinga. Dette også for å avlaste spesialisthelsetenesta. Eit middel for å nå dette målet er dei såkalla kommunale akutte døgnavdelingane (KAD), også kalla øyeblikkeleg hjelp døgn (ØHD). KAD-sengene er særleg tenkt å kunne redusere innleggingar på indremedisinske avdelingar, som har mange pasientar med kroniske lidingar.

Luster kommune var tidleg ute med ei slik eining, og har også nytta denne bra etter intensjonen. Det er difor av interesse å sjå på utviklinga over tid når det gjeld innleggingar på medisinske avdelingar frå Luster kommune, samanlikna med gjennomsnittet for Sogn og Fjordane.

Tal frå Samhandlingsbarometeret gjev følgjande mønster for pasientar frå Luster som er innlagde enten i Helse Førde, Helse Bergen eller Haraldsplass:

Utviklinga frå 2009 til 2016 viser at Luster samla sett (stipla trendlinje) har hatt ein klar nedgang i innleggingar pr. 1000 innbyggarar. For Sogn og Fjordane som heilheit har det imidlertid vore ein oppgang (heil trendlinje).

Vi har spurt helsesjef Knut Cotta Schønberg i Luster kva forklaring som kan ligge bak denne annleis og positive utviklinga for kommunen. Han svarar slik på dette:

«Luster kommune etablerte i 2012 ein korttidsavdeling ved Gaupne omsorgssenter. Frå 1/12 same år 2 ØHD plassar. Avdelinga blei fort teken aktivt i bruk. Det blei gjort eit grundig arbeide for å gjere befolkninga trygg på tilbodet samt aktivt arbeide inn mot legane. Vi ser at frå vi fekk avdelinga i bruk, så har bruken av plassar i medisinsk avdeling falle. Det verkar å ha stabilisert seg på eit lågt nivå. Ein kan kanskje sei at vi oppfyller Samhandlingsreforma si intensjon om 10 % reduksjon».

 

Av Hans Johan Breidablik

Samhandlingsnytt november 2017

Samhandlingssjefen i Helse Førde, Stig Igland, har sendt ut Samhandlingstnytt for november. Her kan du lese litt om Dialogmøtet mellom styret i Helse Førde og politisk leiing i kommunar/fylkeskommunen,ergoterapeut i Lærdal som er tilsett både i Helseforetaket og i kommunen, farmasøytensrolle i tverrfagleg team på Nordfjordeid sjukehus og om eldrevennleg sjukehus på ortopedisk avdeling ved Førde sjukehus.

Samhandlingsnytt – November 2017

 

Reinnlegging på sjukehus innan 30 dagar hjå eldre (70 år+)

I diskusjonen omkring Samhandlingsreforma og korte liggetider er det av interesse å sjå på utviklinga av reinnlegging hjå særleg dei eldre over 70 år, og skilnader mellom kommunane. Samhandlingsbarometeret har data for dette, og utviklinga over dei seinare åra viser følgjande mønster (sjå fig. under der y-aksen viser reinnleggingar pr. 1000 i aldersgruppa).

I perioden frå 2012 til 2016 har det berre vore ein svakt stigande tendens nasjonalt (Norge). Helse Vest-området har lege klart over det nasjonale nivået og med klart stigande tendens. For Sogn og Fjordane sitt vedkomande har ein lagt under landsnivået, men med ei klar stigning opp mot dette, sjå lineære trendlinjer. Særleg låg fylket høgt i 2015.

Som vi ser av figuren under er omfanget av reinnlegging over 70 år klart forskjellig mellom kommunane, der til dømes Selje har 2,4 gonger så mykje reinnlegging som Luster når vi ser på gjennomsnittet for dei tre åra 2014-16. I små kommunar vil det imidlertid ofte være store svingingar fordi befolkningsgruppa ikkje tel så mange personar, så ein må vere forsiktig med tolkingar av data på kommunenivå.

 


Av Hans Johan Breidablik

Ingen klar samanheng mellom størrelsen på fastlegar si pasientliste og raten for planlagde tilvisingar til sjukehuspoliklinikkar

Samhandlingsbarometeret har no teke inn reine tal på tilvisingar til Helse Førde frå fastlegar i Sogn og Fjordane i tillegg til rate pr. 1000 som ein har hatt over tid. Dette er gjort for å unngå mistydingar mellom desse to variablane.

Det har i seinare tid vore mykje merksemd på rekrutteringsvanskar til fastlegestillingar og at heile ordninga kan gå mot ei krise. I dette har mange hevda at reduksjon på størrelsen av fastlegelistene er ein veg å gå (altså fordele befolkninga på fleire fastlegeheimlar). Det har også vorte hevda at fastlegane då kunne behandle meir av lidingar hjå eigne pasientar, og slik sett avlaste spesialisthelsetenesta ved å sende færre tilvisingar dit.

I Samhandlingsbarometeret har vi no både talet på tilvisingar inn til Helse Førde frå kvar einskild fastlege, og ei standardisert rate på tilvisingar pr. 1000 listepasientar. Nedanfor har vi brukt planlagde (elektive) tilvisingar til sjukehuspoliklinikkar i 2016 som døme. Vi har i dømet ikkje teke med øyeblikkeleg hjelp-tilvisingar, då dette truleg har meir samanheng med omfanget av legevakter.

Vi har sett saman data i ein figur (under) der kvar blå prikk representerer ein fastlege i Sogn og Fjordane, og med ei innlagd trendlinje. Gjennomsnittleg listestørrelse for fastlegane er om lag 850, og gjennomsnittleg tilvisingsrate ligg rundt 200 pr. 1000 listepasientar.

Figuren viser oss at det er ei stor spreiing i ratar for tilvisingar også mellom dei med like store pasientlister. Dette kan sjølvsagt ha mange lokale forhold som forklaring.
Men vi finn altså ikkje noko samanheng mellom listestørrelse og tilvisingsrate samla sett i dette utvalet her.

 

 

Av Hans Johan Breidablik

Data fra ungdomsundersøkelsene i Sogn og Fjordane brukt i fagartikkel

Longitudinal relations between perceived autonomy support and basic need satisfaction in two student cohorts – Diseth, Breidablik og Meland

Artikkelen bygger på selvbestemmelsesteori som er en metode for å forstå motivasjon og atferd, spesielt inne helse og skole. Teorien baserer seg på at mennesker er motivert til å tilfredsstille tre grunnleggende psykologiske behov, nemlig behovene for å oppleve autonomi, kompetanse og tilhørighet. Vår motivasjon vil påvirkes av hvordan og hvor mye disse behovene blir tilfredsstilt, noe som igjen vil ha betydning for livskvalitet og helse.

En autonomistøttende lærerstil (dvs. at læreren klargjør hva som skal læres, legger til rette for samarbeid, gir muligheter for valg og utfordrer elevenes egentenkning) er i følge denne teorien en sentral faktor for å tilfredsstille de tre grunnleggende psykologiske behovene. Dette er også dokumentert i andre studier.

Nå har også forskere fra Helse Førde og Universitetet i Bergen undersøkt hvorvidt opplevd autonomistøtte blant norske elever har betydning for grunnleggende behovstilfredstillelse over tid. Artikkelen baserer seg på data fra ungdomsundersøkelsene som ble gjennomført i Sogn og Fjordane 2011, 2013 og 2015. Deler av undersøkelsene er også publisert i Samhandlingsbarometeret.

Resultatene viste at de som opplevde god autonomistøtte rapporterte bedre behovstilfredsstillelse (autonomi, kompetanse og tilhørighet) to år senere og omvendt. Effektene var størst hos guttene.

Les artikkelen her

Av Tina Løkke Vie